Tekst: Tor Vilhelm Tysseland
Med sine nærmere 300 seremonier og 20-25.000 besøkende årlig er Åsane gamle kirke muligens den kirken i Norge med flest seremonier. De aller fleste i Åsane og omegn har nok et forhold til denne kirken, som for mange familier har vært stedet hvor milepæler i livet har blitt markert – både i glede og sorg.
Historikerne mener at det sannsynligvis har stått kirke på Saurås like siden 1300-tallet. Den opprinnelige kirken var nok mindre enn dagens, og man mener at den har blitt utvidet flere ganger. I 1795 vigslet den kjente biskop Johan Nordal Brun kirken slik den fremstår i dag, for etter brannen i 1992 ble den gjenreist nesten identisk. Da den ble gjenvigslet i 1995 var det nesten nøyaktig 200 år senere.
Fra bygd til gigantbydel
Utbyggingen i Åsane fra slutten av 1960-årene og frem til starten av 1990-årene gjorde at befolkningen økte fra rundt 6000 til 35.000. Den vakre kirken på Saurås ble da altfor liten. På det meste var det over 400 konfirmanter, og på konfirmasjonsgudstjenestene var begrensninger på hvor mange som kunne komme fra hver familie. Dette førte til at Åsane menighet i 1982 ble delt i tre. Salhus og Eidsvåg ble utskilt som egne menigheter på rundt 7.000 mennesker i hver, mens den gjenværende delen av Åsane menighet ble på rundt 21.000 mennesker. Salhus hadde allerede en lokal kirke fra 1924 som nå ble deres hovedkirke, mens Eidsvåg fikk helt ny kirke.
Til tross for delingen var Åsane kirke fremdeles alt for liten, og det derfor ble arbeidet i mange år for å få en større kirke i Åsane i tillegg. Under bispevisitasen i 1991 sa biskop Per Lønning på sin slagferdige måte at «Åsane kirke er stor nok den, men da må 100 stykker sitte oppå hverandre på hver plass».
Kirkebrannen
Politikk og byråkrati tar sin tid, og det drøyde med ny kirke til tross for stort engasjement og gode planer fra visjonære mennesker i Åsane. Så skjedde det fatale. Natt til julaften 1992 ble kirken satt fyr på av mennesker inspirert av satanistisk tankegods.
Det var et trist syn som møtte menigheten på julaften dette året. Tårnet var falt, og kirken brent ned til grunnmuren. Norges største menighet stod dermed uten kirkebygg. Det politiske byråkratiet kom da fort i bevegelse, og allerede julen 1993 stod den nye kirken ved Åsane senter klar med 600 sitteplasser etter en fantastisk innsats fra både politikere, håndverkere og folk fra menigheten.
BESØKTE RUINENE: Daværende sokneprest Magne Utle ble vekket på verst tenkelige måte klokken 03 natt til julaften 1992 – med beskjed om at kirken stod i full fyr. Her besøker han brannruinene på Saurås kort tid etter. (Foto: Jan M. Lillebø)
Kirken gjenreises
Kirken på Saurås var heldigvis forsikret, og ble gjenoppbygget ganske raskt etter at den nye kirken var ferdig. Søndag 19. november 1995 ble den «nye» gamlekirken vigslet av daværende biskop Ole Danbolt Hagesæter. Gudstjenesten om formiddagen var helt overfylt, og daværende kirketjener, Åge Myrvold, måtte si stopp til folk i døren.
Heldigvis var det også satt opp kveldsgudstjeneste, og også her var det fullt hus. Julaften samme året var det rekordmange som kom til gudstjeneste, og det stod biler langt ned til hovedveien. Da den nye kirken vår ved Åsane senter hadde fått navnet Åsane kirke måtte kirken på Saurås nå få navnet Åsane gamle kirke.
To travle kirker
Åsane hadde nå fått reist to nye flotte kirker på litt mindre enn tre år. Det var stor begeistring hos mange for dette. Vi hadde nå fått to kirker som var i bruk så å si hele uken. Åsane gamle kirke fikk også ved gjenoppbyggingen et stort utvidet sakristi med prestekontor, kirketjenerkontor, dåps/blomstersakristi, toaletter og lagerrom.
Det ble raskt klart at de to kirkene skulle brukes litt ulikt. Den nye kirken ved Åsane senter var allerede innarbeidet som stedet man samlet seg om hovedgudstjenesten på søndagene, og det var her den daglige aktiviteten foregikk med mange nye kontorer og flotte lokaler til menighetsarbeid. Gleden og begeistringen for dette ble bekreftet ved at deltagelsen på gudstjenestene og i øvrig menighetsarbeid i disse årene økte kraftig.
I kirken på Saurås ble det raskt innført månedlige kveldsgudstjenester på søndager, og ikke minst var dette stedet folk ønsket å bruke til vigsler og gravferder. Ja, man kan spørre seg om dette er blitt den kirken som har flest seremonier i løpet av året.
Populær kirke
Det er vanskelig å svare helt eksakt på dette spørsmålet, men undertegnede kan vanskelig se for seg at det kan være mange om noen kirker i landet vårt som har nærmere 300 seremonier i året.
Det har vært stor etterspørsel etter dåp i Åsane gamle kirke, og de siste årene er det lagt inn ekstra tilbud om det. Det holdes også faste gudstjenester her på langfredag, 17. mai, allehelgensdag (minnegudstjeneste), fjerde søndag i advent, julaften (to gudstjenester) og nyttårsaften (midnattsmesse). I tillegg kommer rundt ti dåpsgudstjenester i året og gudstjenester på våren mens det er konfirmasjonsgudstjenester nede i den store kirken.
Kirken er også en av de mest populære kirkene i Bergen til vigsel, med 25-50 vigsler i året. I toppåret 2000 var det 70 vigsler! Så her ser vi både små skjønne barn bli båret til dåpen og tatt inn i Guds rike og forventningsfulle par som ser gleden og fremtiden i hverandres øyne når de sier ja til hverandre foran Gud og mennesker
Mange synes også det er fint å holde konserter her. Men fremfor alt er denne kirken stedet hvor mange hedrer sine kjære og følger de til graven. Her har vi funnet trøst, håp og glede sammen ved å hedre våre kjære, sørge sammen og høre evangeliets håp i ord og toner. I de siste årene har det vært nærmere 200 årlige gravferder her. Den stadig voksende kirkegården vitner om dette. Enda et nytt felt (på østsiden av Dalavegen) vil bli tatt i bruk neste år.
Et godt sted å være
Mange gode samtaler finner sted i både i kirken og utenfor når folk møtes her. Her går det i både hverdagsprat, glede og skjemt og de dype samtaler – slik livet er for oss alle. Som kirketjener synes jeg det er en velsignelse å få møte både kjente og ukjente mennesker hvor vi kan dele litt av livet sammen.
Åsane gamle kirke er også et sted med godt arbeidsfellesskap. Her er organister, kirketjenere, gravferdskonsulenter, musikere, gravere, blomsterbud, gartnere, vaktmestere, renholdere og elektrikere. Det er ikke få mennesker som møtes til arbeid her oppe.
De aller fleste prester i Bergensområdet er også innom og gjør tjeneste i Åsane gamle kirke, siden familier i Åsane har relasjoner til mange ulike menigheter. Organist og kirketjener er mer faste, men også vi har våre medhjelpere for å få det til å gå rundt.
EN KIRKE FOR GLEDE OG SORG: Åsane gamle kirke er et sted der mange av oss møtt familie og venner både i glede og i sorg. (Arkivfoto: Magne Fonn Hafskor)
Fakta:
Åsane gamle kirke
· Åsane gamle kirke på Saurås i Åsane ble vigslet av biskop Johan Nordahl Brun i 1795. Byggverket er i stein og tre.
· Fra gammelt av var det et kapell her. Første gang «Aasen Capele» nevnes er i en «Jordebog» fra 1598, der det står at kapellet skal betale et pund smør i avgift til domkirken.
· Deretter nevnes kapellet flere ganger på 1600-tallet, blant annet i 1673, da det kalles «Ulffesætters (Ulsets) Capell paa Aasne».
· I 1871 ble Åsane skilt ut som eget annekssogn under Hamre prestegjeld, og i 1956 som eget prestegjeld.
· På 1800-tallet gjennomgikk bygningen flere ombygginger. I 1842 ble tårnet forhøyet og tekket med bly «i de fire Kanter», i 1866 ble taket tekket med ruteheller fra Jondal i Hardanger, og i årene 1891-1893 ble kirkeskipet forlenget med mot vest og et murt våpenhus føyet til.
· I 1935 ble kirken restaurert av arkitekt Ole Landmark. Et murt sakristi ble da bygget til vinkelrett på korets nordmur.
· Kirken ble påtent av Varg Vikernes og Jørn Tunsberg, og brant ned natt til julaften 1992.
· Den gamle kirken ble deretter gjenoppbygget som en tro kopi på opprinnelig stein med ny treinnredning, og ble nyinnvigd 19. november 1995 av biskop Ole Danbolt Hagesæther.
· Det står en minnebauta over falne fra Åsane i andre verdenskrig i tilknytning til kirken, og på gravlunden er det reist en minnestein over falne russiske soldater i krigsårene 1941-1945.
· Kilde/mer informasjon: Artikkel av Hans Emil Lidén i bokprosjektet «Norges kirker» (kan leses på norgeskirker.no/wiki/Åsane_gamle_kirke)