Kort om å være fadder
- En fadder er en som skal være vitne til at dåpen har skjedd. Minst to av fadderne må være til stede under dåpshandlingen.
- Den som blir døpt skal ha minst to faddere, men det er ingen max-antall.
- Fadderen må være minst 15 år.
- Fadderen har ansvar for omsorg og bønn for den døpte.
- Å være fadder innebærer ingen rettslige forpliktelser eller krav etter selve dåpsdagen.
Spørsmål og svar om å være fadder
Hva vil det si å være fadder?
Å være fadder er å være et vitne om at en annen person er blitt døpt.
Når faddere og foreldre reiser seg før dåpen, blir det slått fast at de er vitner til at barnet er døpt med en kristen dåp, at de har et ansvar for omsorg og å be for barnet. Presten slår også fast at fadderene har ansvar for å hjelpe barnet til å vokse i troen.
Tidligere var det slik at faddere overtok omsorgsansvaret for barnet, dersom foreldrene skulle dø. Slik er det ikke lenger. Å være fadder innebærer ingen rettslige forpliktelser.
Det er ingen fasit på hva en fadder skal gjøre, det er mange måter å følge opp fadderløfte på. Noen bruker dåpsdagen til å finne på noe sammen med fadderbarnet sitt eller sender en liten dåpshilsen. Men å ha omsorg for barnet, hjelpe til at barnets tro kan ha en plass i hverdagen og be for barnet opplever mange som gode fadderoppgaver.
Hvem kan være fadder?
En fadder må ha fylt 15 år og som hovedregel være medlem av Den norske kirke. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen.
Det er ingen øvre grense for antall faddere. Som fadder er du vitne om at personen er døpt med en kristen dåp.
Medlemmer av andre kirkesamfunn kan være faddere så lenge de aksepterer barnedåp. Ta gjerne kontakt med menigheten, dersom du lurer på om en person kan være fadder eller ei.
Hvordan følge opp som fadder i hverdagen?
Å være fadder oppleves for mange både som en stor glede, tillit og ansvar. Mange får et spesielt forhold til barnet de er fadder til.
Det er ingen fasit på hva en fadder skal gjøre, det er mange måter å følge opp fadderløfte på. Noen bruker dåpsdagen til å finne på noe sammen med fadderbarnet sitt eller sender en liten dåpshilsen. Men å ha omsorg for barnet, hjelpe til at barnets tro kan ha en plass i hverdagen og be for barnet opplever mange som gode fadderoppgaver.
Kan vi slette eller legge til faddere etter dåpen?
Det som hovedregel ikke mulig å fjerne eller legge til nye faddere etter dåpen.
Faddere er historiske vitner på at dåpen er funnet sted, og dette kan derfor ikke endres. Faddere har heller ingen juridiske plikter overfor den døpte.
Samtidig er det vanlig at faddere har viktig betydning i den døptes familie. Slike roller kan endre seg i løpet av et liv. Derfor er det selvsagt mulig at andre personer får fadderlignende roller i en den døptes liv, selv om de ikke blir oppført i Den norske kirkes dåpsregister.
Endre fadderstatus
I helt spesielle tilfeller, f.eks. overgrepssaker, kan den døpte selv eller den døptes foresatte be om at en fadder ikke lenger skal ha status som fadder. Les mer her.
Om man har behov for en slik endring av fadderstatus, kan man be om dette ved å kontakte menigheten der man bor.
Legge til fadder
Hvis den døpte har minst to faddere, kan man som hovedregel ikke legge til nye faddere. Det finnes to unntak: Dersom de opprinnelige fadderne er døde, eller ikke har mulighet til å være i kontakt med den døpte. Les mer her.
Om man er i en slik situasjon, og har behov for å legge til nye faddere, kan man be om dette ved å kontakte menigheten der man bor.
Derfor takket Charlotte ja til fadderoppgaven
– Som fadder vil jeg gjerne være en god rollemodell, som er tilstede også når fadderbarna blir eldre, sier Charlotte. Hun er fadder for sin nevø og lillebror.
Charlotte synes det er viktig at fadderbarna vet de kan komme til henne hvis de trenger noen å snakke med. I leiligheten har hun flere bilder av fadderbarna. – De har en stor plass i hjertet mitt.
– Jeg var nettopp konfirmert da lillebroren min ble døpt, og akkurat blitt gammel nok til å være fadder. Det var veldig stas å få lov, og kjekt å bli spurt! I dåpen leste jeg et dåpsvers og så sang jeg en sang.
Men dette er ikke eneste gangen hun har blitt spurt om å være fadder.
Historien fortsetter under illustrasjonsbildet.
En stor ære
Da hun ble spurt om å være fadder for enda et barn noen år senere var hun ikke i tvil. Selvfølgelig ville hun være fadder.
– De har jo en stor plass i hjertet mitt. Og når jeg er barnevakt synger jeg «Kjære Gud jeg har det godt».
Slik er hun fadder for sine fadderbarn
Hun sier at hun liker å gjøre ting sammen med fadderbarna sine: sitte barnevakt, møte opp på julespill og fotballkamper. Sånne enkle og viktige ting.
– Jeg var i kirka da lillebroren min fikk fireårsbok, og da han var med på dåpsskole i første klasse inviterte menigheten fadderne til fest med skuespill og kor. Det var kjekt!
– Tror barna setter pris på at jeg stiller opp
Hun har gjort refleksjoner om denne deltakelsen i fadderbarna sine liv: – Jeg tror barna setter pris på at jeg stiller opp på slikt, og det gjør at de vet godt at jeg er fadderen deres.
Hun fortsetter: – Det kan også gjøre det lettere for dem å komme til meg hvis det er noe. Det er jo ikke alltid man vil snakke om alt med foreldrene sine, da kan jeg lytte og så veilede på best mulig måte.