Lille Magnus (2 mnd) skal prøve dåpskjolen. Storebror Fredrik (snart 2 år) utforsker døpefonten sammen med pappa.
Det er fortsatt noen måneder til Trine Mollan og Jan Henrik Druckenbrodt skal samle familie og venner til dåpsfeiring for Magnus i Fagerborg kirke, men Fredrik er på hjemmebane i kirken. Her ble han selv døpt da han var liten, og her har han vært innom mange ganger siden.
Et grendehus midt i byen
Mamma Trine Mollan (39) forteller at Fredriks dåp ble en inngangsport til andre tilbud i menigheten.
– Vi hadde giftet oss i kirken allerede. Da vi ble foreldre og valgte å døpe Fredrik, opplevde vi at kirken var et åpent fellesskap der det var rom for folks hverdagsliv. Fagerborg kirke ved Bislett i Oslo er nesten som nabolagets grendehus, midt i byen, smiler hun.
– Det er fint å kjenne på at vi har et sted å høre til i alle livets faser – både de fine stundene, og de tunge. Det var viktig for meg at barna kunne få den muligheten, så for meg var det helt naturlig å velge dåp, forteller Trine.
Lett å bli enige om dåp
Pappa Jan Henrik Druckenbrodt (39) er cellist og jobber i symfoniorkesteret i Düsseldorf. Han ble selv døpt som barn, har ikke hatt så mye tilknytning til kirken utover det. Som voksen har kirkerommet først og fremst vært et sted for musikalsk virksomhet.
– Jeg er nok mer nøytral i spørsmålet om dåp, men når det var viktig for Trine, var det ikke vanskelig for oss å bli enige om å døpe barna, smiler han.
Trine fremholder at fellesskapet barnet er en del av, er viktig for henne.
– Det fineste med dåpen har vært å samle familie og venner til en fest for det nye barnet som er kommet. Da Fredrik ble døpt, fikk alle sammen være med opp til døpefonten – både faddere, besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn og venner. Etter dåpshandlingen løftet presten Fredrik opp foran menigheten, som fikk være med på å be for dåpsbarnet og klappe for ham. Da ble det veldig tydelig at det er én flokk som er nære, og samtidig ble Fredrik en del av den større flokken som er kirken. Jeg opplever at vi blir sett på en egen måte som barn og menneske i kirken, forteller Trine.
Dåpskjole til utlån
Siden storfamilien bor i Tyskland og Trøndelag, er det ikke så lett å samle alle. Derfor må de vente helt til påske før lillebror Magnus skal løftes frem for menigheten. Det ser de frem til. I mellomtiden har de tatt turen til kirken for en prat om dåp og prøving av dåpskolen.
– Det er jo langt fra alle som har en dåpskjole i slekten. Barnet kan jo fint døpes i andre klær, men det er veldig fint at det lånes ut dåpskjole i kirken, sier mamma Trine.
Aktiviteter i kirka
Som musiker er Jan Henrik borte i lange perioder om gangen. Med annen familie langt unna, har aktivitetene og fellesskapet i menigheten blitt viktig for Trine og barna. De er med på blant annet babysang og familiemiddager i kirken, og har blitt kjent med flere i nærmiljøet på den måten.
Etter dåpen har Fredrik fått invitasjon til kirken for å få toårsbok på familiegudstjeneste.
– Dåpen har vært en viktig inngangsport for oss til fellesskapet i menigheten. Vi har virkelig fått oppleve at kirken har plass til folks hverdagsliv.
Mamma Trine anbefaler alle som er nysgjerrig på dåp, å ta kontakt med menigheten der de bor.
– Det er bare å ringe eller sende en e-post og si at du lurer på om dåp er noe for deg og din familie. Da får du komme og ta en prat og stille spørsmålene du lurer på, tipser hun.