Av Ole Hafell, diakon og leder for UngSorg Vestfold
Mange som har mistet en av sine nærmeste, kommer til et punkt hvor de er lei av å være triste. Du kan være utslitt av alt det praktiske rundt dødsfallet, av alle som skal mene noe, av de andre som også sørger, gjerne på helt andre måter enn deg, eller av følelsene som stadig drar deg ned i mørket.
Når erfaringen ikke stemmer
Å sørge kan være hardt arbeid. Det kan gå utover nattesøvn, konsentrasjon, hukommelse og sosial kapasitet. Dette er fordi hjernen går på høygir. Den strever med å forstå det som har skjedd.
På én måte forstår du de faktiske hendelsene. Likevel «vet» du, av livslang erfaring, at den du har mistet alltid kommer tilbake. Disse motsetningene kan være vanskelige å forene. Det er ikke sikkert uroen roer seg før erfaringen forteller deg at den du har mistet faktisk ikke kommer tilbake. Da kan sorgen få en ny dimensjon. Den kan bli vanskelig på en helt ny måte.
Når følelsene ikke følger planen
Følelsene kan også være i konflikt. Kanskje kjenner du både en lengsel etter å være nær den du har mistet og et ønske om å slippe unna smerten. Noen ganger kan det føles som om du ikke har kontroll over følelsene dine. Du blir lettere irritert, sint eller uendelig trist. Kanskje opplever du at du har mindre overskudd til andre, mindre empati og mindre tålmodighet med det som før virket som små problemer.
Samtidig ønsker du kanskje kontroll. Likevel kan du ane at tårene og sinnet også er viktige ventiler for det som bygger seg opp på innsiden.
Den kroppslige sorgen
Kroppen er også i beredskap. Når en som står deg nær dør, kan tanken melde seg: Kan flere dø? Kanskje blir du også mer bevisst din egen dødelighet. Samtidig kan lengselen etter den du har mistet være sterk. Du skulle så gjerne hørt den kjente stemmen igjen, kjent lukten eller sett ansiktet som lyste opp når dere møttes.
Noen ganger kan det nesten kjennes som om den du har mistet er til stede i rommet sammen med deg. Sorg er nemlig også kroppslig. Mange kjenner på slitenhet, anspenthet eller kraftløshet. Søvn og matlyst er kanskje ikke helt i balanse. Derfor kan det være en god form for selvomsorg å ta vare på kroppen i sorgen. Rolig pust, bevegelse, kanskje litt trening, og en jevn døgnrytme kan være til hjelp.
Relasjonene endrer seg
Sorgen påvirker også relasjonene dine. Noen av dem du trodde skulle støtte deg, blir kanskje fraværende. Samtidig kan andre tre fram og bety mer enn du hadde ventet. Kanskje har du ikke lenger den sosiale kapasiteten du hadde før. Du sier nei til invitasjoner og unngår situasjoner med mange mennesker.
Det kan være skuffende å oppleve at noen trekker seg unna. Samtidig kan det kjennes som et nederlag ikke å orke å ta imot de hendene som faktisk strekkes ut mot deg. For noen styrkes familiebåndene når et familiemedlem dør. For andre blir dødsfallet et språkløst område, der det er vanskelig å møtes og støtte hverandre i sorgen. Også dette kan tappe krefter.
Er det rart at den som sørger blir sliten?
Erfaringen endrer deg
Å erkjenne at sorgen påvirker alle områder av livet, kan hjelpe deg til å akseptere at mye nå går på sparebluss. Du trenger ikke kjempe imot alt som skjer i deg. Du kan gi deg selv rom til å sørge. Rom til å forsøke å sette sammen et liv som skal leves videre.
Noe har endret seg. Ikke bare er en viktig person borte. Erfaringen har også endret deg. Du trenger tid til å oppdage hva denne endringen betyr for livet ditt.
Det er kanskje heller ikke mestringsstrategier du trenger akkurat nå. Kanskje trenger du først og fremst trøst. Finnes det noen som kan trøste? Eller finnes det trøstende tanker du kan holde fast ved?
Trøstetanker som bærer
Kirken møter mennesker i sorg hver eneste dag, gjennom gravferder, sorggrupper, samtaler og fellesskap. Midt i det vonde bærer kirken også på håpstanker som har gitt trøst til mennesker gjennom generasjoner. De kan minne oss om at vi alltid kan være hos Gud, enten vi lever eller er døde. De kan handle om håpet om himmelen eller om at Gud gir den trette kraft. Noen ganger kan det være en trøst å tenke at vi aldri er alene, selv ikke i vårt mørkeste mørke.
Trøsteprofeten Jesaja skriver om Gud: «I det høye og hellige bor han, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.» Om du er utslitt av å sørge, er det ikke sikkert du alltid trenger å streve. Sett deg ned. Gud er der sammen med deg. Ved allehelgen ønskes du også spesielt velkommen til kirkens fellesskap.
Om kirken og sorg
- Allehelgen markeres i Den norske kirke 31. oktober–1. november. Høytiden er en anledning til å minnes dem som er døde gjennom blant annet lys på gravene, minnegudstjenester og åpne kirker.
- Den norske kirke møter mennesker i sorg hele året gjennom gravferder, samtaler, sorggrupper og beredskap ved kriser og ulykker i samfunnet. Kirkens sorgtilbud er gratis og åpne for alle, uavhengig av tro og livssituasjon.
- UngSorg Vestfold er et tilbud for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke eller som har mistet en nær person. Tilbudet er også blitt en ressurs for videregående skoler, særlig etter selvmord hos ungdom. Arbeidet finansieres av Tønsberg kirkelige fellesråd, Tunsberg bispedømme, Tønsberg kommune og Vestfold fylkeskommune.
- Les mer om sorg og kirkens sorgtilbud.