Siden 1922 har Den norske kirke avholdt demokratiske valg for å bestemme hvem som skal lede kirken inn i fremtiden. De siste årene har man sett en oppgang i hvor mange som deltar ved Kirkevalget. I 2015 valgte 17 prosent av de stemmeberettigede å delta. Direktør i Kirkerådet Ingrid Vad Nilsen ønsker at enda flere skal bruke stemmeretten sin. Derfor deler hun sine fem beste grunner til å bruke stemmeretten:
- Både det norske samfunnet og Den norske kirke er i endring. Gjennom å stemme ved kirkevalget kan du være med på å bestemme hvordan kirken og dens forhold til resten av samfunnet skal se ut i fremtiden.
- Mange opplever kirken som en viktig institusjon i lokalsamfunnet. Gjennom å stemme ved kirkevalget kan du være med på å velge de som skal bestemme i din kirken der du bor.
- Kirkevalget finner sted samtidig som kommunevalget, og du kan stemme ved kirkevalget i umiddelbar nærhet til der du stemmer ved kommunevalget.
- Den norske kirke er en viktig institusjon i norsk kultur- og samfunnsliv. Gjennom å stemme ved kirkevalget kan du bidra til at personer som er enig med deg i viktige spørsmål får makt til å bestemme hva kirken skal mene fremover.
- Å ikke stemme er å la andre bestemme. Ved å ikke delta ved kirkevalget gir du en halv stemme til den listen du er mest uenig med.
Kirkerådets direktør Ingrid Vad Nilsen.
– Kirken er en viktig samfunnsaktør, både som kulturbærer i det norske samfunnet, men først og fremst som en viktig institusjon ute i lokalmiljøene. Her er kirken ansvarlig for utallige kulturaktiviteter, konfirmasjonsundervisning og julegudstjenester. I tillegg møter man ofte kirken når man er på sitt mest sårbare, eller sitt aller lykkeligste. Det betyr noe hvem som bestemmer i kirken, og derfor håper jeg at så mange som mulig benytter seg av retten til å stemme ved Kirkevalget, sier direktør i Kirkerådet Ingrid Vad Nilsen.
Kirkevalget består av to valg: Valg til landets 1200 menighetsråd og valg til landets 11 bispedømmeråd som samlet utgjør Kirkemøtet i Den norske kirke.