-Vi kan være med å definere det nyskapende norske. Spørsmålet er om vi tør, om vi våger å slippe andre inn på oss, inn i hjertene våre, uten skjulte agendaer, uten triks om at noen skal hjelpe noen andre. Kun med et åpent blikk, et åpent sinn, et åpent hjerte, om å lære og bygge vennskap og relasjoner, sa prost i Groruddalen Øyvind Stabrun i sin åpningstale.
Han har ledet prosjektgruppa for Fremtiden bor hos oss, FBHO, i Norge. I går var det oppstartsseminar i Oslo.
Stabrun fortsatte.
-Er det ikke dette det er å være kirke? Bygge tillit, holde fast ved håpet og fremheve kjærligheten.
Se opptaket fra seminaret her. TIlgjengelig til 28.10.
Lokalt
Å være en naturlig og integrert del av et lokalsamfunn er noe av det viktigste menighetene kan jobbe med i årene fremover. Det var i hvert fall beskjeden fra bidragsyterne under panelsamtalen som var en del av seminaret. Grunnet korona kunne bare 60 påmeldte stille fysisk i salen i Oslo, men arrangementet ble strømmet.
-Det er viktigere å være en del av lokalsamfunnet enn at gudstjenesten er fin. Samtidig som gudstjenesten ikke skal være fremmedgjørende, sa trosopplæringsleder Ingvild Kronstad Aatlo fra Klemetsrud og Mortensrud menighet.
Hun fikk støtte av sokneprest i Fjell menighet i Drammen, Christoffer Tjelle. Han har også jobbet i menigheter hvor medlemmene i Den norske kirke ikke er i mindretall i soknet.
-Det jeg har sett er at Fjell menighet har et helt annet forhold til lokalmiljøet enn andre steder jeg har jobbet. De har mer kontakt med kommunale strukturer, moskeer, skoler også videre. I Fjell er man veldig åpne for å spille på lag med alle gode krefter.
Starten går
FBHO er et konsept i Svenske kyrkan, et nettverk av menigheter i flerkulturelle og flerreligiøse lokalmiljøer. I disse miljøene, som norske Fjell i Drammen og Mortensrud i Oslo, er medlemmene av nasjonale majoritetskirker i mindretall. I Fjell og Mortensrud er rundt 30 prosent medlemmer av Den norske kirke.
Men kirken er der fortsatt. Og hvordan være kirke i en slik ny situasjon? En situasjon som flere enn enkeltsokn i de store byene kommer til å stå ovenfor årene som kommer? Tilnærmingen gjennom FBHO er et av svarene.
Medlemmer
Ikke minst utfordres tanken på hva et medlem av kirken er.
Med på seminaret, på skjerm, var også Henrik Törnqvist og Christina Byström fra FBHO i Svenske kyrkan. De var tydelige på at medlemsforståelsen må jobbes med. Törnqvist er prest i Bergsjø hvor ti prosent av soknets innbyggere er medlemmer av Svenska kyrkan.
-Vi er ikke bare kirke for våre medlemmer, men for alle som er knyttet til vår forsamling. Medlemsbegrepet løses opp, sa han.
Dette er ikke uten utfordringer. Ikke minst siden antall medlemmer og økonomi går hånd i hånd.
-Når de økonomiske rammene minsker blir jo dette kontroversielt. Hvem skal få pengene? Men vi gjør ikke forskjell på de som kommer til vår forsamling.
Törnqvist var også enig med innledning til Stabrun. Kirken må være villig til å oppgi noe som kirke. Man må være villig til å gi av seg selv. Det kan medføre smerte.
Gudstjenesten
Tjelle, Kronstad Aatlo og sokneprest i Gamlebyen og Gønland menighet, Lars Martin Dahl, responderte på innleggene fra Sverige.
Inn i norsk kontekst pekte de også på måten gudstjenesten er lagt opp. Tjelle påpekte at gudstjenesten først og fremst er for «de norske medlemmene».
-Derfor inspirerer menigheten i Bergsjø meg på hvordan mangfoldet er tatt med inn i messen.
Kronstad Aalto mener kirken må våge å gi slipp.
-Når vi inviterer bredt, hva kan vi da gi slipp på i gudstjenesten? Jeg vet at mange ikke vil det. Jeg har også hørt at revisjonen av gudstjenesten som nå er på trappene strammer inn lokale tilpasninger. Det er ikke bra.
Lars Martin Dahl på sin side så det ikke som bare negativt at kirken mister sin majoritetsposisjon.
-Jeg mener kirken blir mer seg selv jo svakere den er. Statskirken er historie. Samtidig tviholder vi på at vi vil være nasjonalkirke. Det skaper trøbbel for oss, avsluttet han.
SAKEN ER HENTET FRA OSLO BISPEDØMMES NETTSIDER.