Alt ble snudd på hodet i Fjell. Bydelen på høyden av byen er blitt en merkevare på linje med Ypsilonbrua og Nye Drammen. Jeg kommer aldri til å glemme kulturfesten i Fjell kirke for tre år siden. Sokneprest Ivar Flaten, nå, nytilsatt leder av Kirkelig Dialogsenter i Drammen, hadde sammen med sine medarbeidere og skolen forberedt en kveld til mangfoldets og forsoningens pris. Og her var det mye å glede seg over. En flokk fjerdeklassinger hadde forberedt kulturelle innslag og brev til biskopen. Brevene handlet om at biskopens viktigste oppgave er ”å være snill og vise respekt mot andre uansett tro, så vi kan snakke sammen, samarbeide og finne løsninger”. Kvelden ble en hyllest til mangfold og en respekt for at det er en rikdom, ja en redning at vi er forskjellige. Dermed opplevde vi et offensivt oppgjør med vår tendens til ofte å tolke forskjellighet som uttrykk for fiendtlighet. En uting og en uskikk som fullstendig glemmer at vi langt heller skulle tolke forskjellighet som uttrykk for kompletterende mangfold og berikelse. Vi ble minnet på at nå er det tid for å respektere forskjellighet i stedet for å reagere på forskjellighet. Det er tid for å benytte seg positivt av forskjellighetens vitalitet som mulighet i en ny tid!
Dette har skjedd i Drammen og Fjell. Det er derfor en stor glede, ja en begivenhet når Tunsberg Bispedømme denne uken sammen med Areopagos, Fjell Menighet og Drammen kirkelige fellesråd har startet dialogsenteret ut ifra den forståelse av dialog som leder av Tunsberg Bispedømmeråd, Lill Tone Grahl –Jacobsen, bragte med seg inn i stiftelsesmøtet: “Dialog er et møte, ansikt til ansikt mellom likeverdige parter uten skjulte hensikter. Jeg går inn i dialog, ikke for å forandre andre, men for å ta del i den gjensidige forandring som kan skje gjennom et møte”.
Prest og leder av dialogsenteret, Ivar Flaten sier selv at det er drømmer og visjoner som i alle år har båret arbeidet i Fjell menighet og som nå skal bære det nye senteret. Men han føyer til, realistisk som han er: ”Slik verden arter seg, er det god grunn til å tenke at vi er naive. Men vi har et håp om en bedre verden, et håp som er så sterkt at det bærer gjennom realismens og kynismens fristelser. Derfor bæres Fjell kirke og Dialogsenteret av samme tanke: Vårt hus er Guds hus og derfor alles hus. Jeg vil arbeide med alle mennesker av god vilje for å finne måter å leve sammen på der våre ulikheter i bakgrunn, tenkemåte og tro blir en kilde til læring, oppmuntring og håp. Derfor vil Dialogsenteret aldri oppgi visjonen om at vi trenger å møte hverandre som mennesker med respekt for bedre å forstå hva det vil si å være menneske”, avslutter Flaten.
Men dette handler også om å etablere en kultur og et menneskelig klima der det er ufarlig og naturlig å utfordre hverandre fordi vi er likeverdige. Gjensidighet og verdighet er avgjørende mellommenneskelige holdninger uansett forskjellighet. Vi er mer like enn ulike. Det er i dypet av det sant menneskelige vi finner kilden til økt respekt og gjensidighet. Dette tilsier at vi med fordel begynner å snakke annerledes om respekt. Ja, det går egentlig ikke an ”å sette seg i respekt” ut i fra hva dette ordet egentlig betyr. Det er avledet av det latinske re spectare som betyr å se tilbake, eller se en gang til. Det går altså ikke an å sette seg i respekt. Men det går utmerket an å se seg til respekt. Gi den andre oppmerksomhet en gang til. Gi den andre en konstruktiv nysgjerrighet, verdsettelse og dermed se på den andre så han eller henne velger å se tilbake og innta dialogens løfterike posisjon.
Hvis vi mener noe med å elske vår neste som oss selv”, må det handle om å ta et nytt utgangspunkt i den andres tenkning, religion, erfaringer, tros og livshistorie. Vi må legge argumentene til side og innse at veien til å leve sammen med verdighet verken er å si at ”du har feil og jeg har rett” eller å feie under teppet det som skiller oss; i en falsk harmoni. Vi trenger nye erfaringer av at ulike barn faktisk kan leke best.
Per Arne Dahl