Åpenbaringstiden utfordrer

Åpenbaringstiden tar oss videre, fra julens gode stemningsbilder av engler, hyrder og Jesusbarn i krybben, til  å utforske hvem Jesus er.  Tekstene som det prekes over i kirkene i åpenbaringstiden, utfordrer oss.

"Hyrdenes tilbedelse" av  Gerard van Honthorst fra 1622

Hvem er Jesus ? 

Å bli kjent med en annen tar tid, det samme gjelder for å bli kjent med Jesus. En kan stadig oppdage noe nytt. Tekstene vi møter i åpenbaringstiden handler om ulike menneskers møte med Jesus og de erfaringene de gjør i møte med han.  Å åpenbare er å avdekke noe som er skjult.  Det som skal avdekkes er hvem Jesus egentlig er.  Åpenbaringstiden tar oss bortenfor julens gode stemningsbilder av engler, hyrder og jesusbarn i krybben. Og til møtet med personen Jesus.

Vi aner at Jesus er mye mer enn Jesusbarnet i krybben som vi rydder bort på loftet sammen med julepynten. Men hvem er han egentlig? ”Kom og se”, sa Jesus til de første disiplene som lurte på hvem han var. Dette dreier seg ikke om godta alle læresetninger om han eller å forstå alt, men om å legge ut på en livslang vandring sammen med han. Igjen og igjen inviteres vi til å bli mer kjent med han som kom til oss.  Det som ofte kan være en hindring for å bli mer kjent med Han, er ikke at han er skjult eller er vanskelig tilgjengelig, men at vi er redde for å komme nær Han. Det er det største problem vi i Vesten har. Vi er redd for å miste kontroll. Det henger sammen med hvilket bilde har vi av Jesus. Men Jesus er mer en våre bilder. Han kommer til oss ”bortenfor alle bildene”.

Verdens Lys, ikke bare mitt.

Ingen eier Jesus. Han hører hele historien til, hele menneskeheten til. Tekstene for Kristi Åpenbaringsdag viser noe av dette. Han er både for de som er nær (hyrdene på marken) og de vise menn fra land langt borte (de var av en annen religion !).  Alle slags mennesker verden over - menn og kvinner, fattige og rike, mennesker med forskjellig språk og kultur, fra øst og vest fra nord og sør- samles til gudstjeneste hver søndag for å tilbe Han. Disse er, som vår egen kirke, frukt av misjon. Jesus er verdens lys- han er for alle.  Åpenbaringstiden har derfor tradisjonelt vært en tid da en har satt fokus på misjon i vår kirke. Misjon er å invitere folk inn i vandringen sammen med Jesus. Jesus kalte det å være ”menneskefiskere”.

Sendt ut

Misjon betyr utsendelse. Det handler om oppdraget som vi som kirke har fått: Å gjøre Jesu tilgjengelig for alle. Kirkens misjon handler ikke bare om det som vi kaller ”evangelisering”, men det består i både gjennom nærvær, handlinger og ord vitne om den treenige Gud. Kirken er sendt til verden for verdens skyld. Vi er sendt for å vekke håp og tro, både lokalt men også globalt - sammen med menigheter verden over. Misjon er sosialt engasjement og deling. Dette konkretiseres bla. i menighetenes misjonsavtaler.

Sammenlignet med andre kirker verden over har dette med misjon hos oss hatt en mer bortgjemt side av menighetens virksomhet. Vi har også laget et kunstig skille mellom ytre og indre misjon.  En indisk kirkeleder besøkte Norge for en tid tilbake og ble overrasket over at han så sjelden støtte på begrepet misjon eller realiteten misjon i norske menigheter. "Hos oss", sa han, "er misjonsutvalget det viktigste utvalget i menigheten vår".

Misjon handler heller ikke først og fremst om de brennende hjerter, om de spesielt interesserte, men om Guds brennende hjerte. Og dette brenner Gud for: Han vil at hver enkelt skal få kjenne og erfare i sitt liv den ufattelige kjærlighet som ligger i at Jesus døde for oss.  Og at denne kjærlighet, godhet, glede og fred kan folde seg ut i alle mennesker over hele jorden. Og til det bruker han oss. Som Jesus ble sendt, blir vi sendt. Derfor er vi kirke.  Misjon hører med til selve kirkens DNA. ”Slik som Faderen har sendt meg, sender jeg dere”, sier Jesus. Dette har våre søsterkirker sett, derfor er misjonsutvalget det viktigste hos dem.

 Misjon handler ikke om å eie sannheten, men at sannheten har funnet og eier oss. Det handler om å dele en glede. Vi har fått troen og livet som gave, å være misjonerende er å gi denne gaven videre. Til nye generasjoner (trosopplæring) og nye grupper både her hjemme og der ute.

 Misjon blir ofte redusert til bare å støtte noen ”der nede”, men det handler ikke bare om å gi, men også å selv være mottakere. Vi har for eksempel mye å lære av våre søsterkirker - de som vi støtter gjennom menighetens misjonsprosjekter. Hvem er våre søstre og brødre i kirkene som prosjektet vårt  støtter? Hva har de oppdaget av Jesus og budskapet hans?

 

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"