Habilitet

At en ansatt er inhabil betyr at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til hennes eller hans upartisket.

For at den ansatte skal unngå å sette seg i situasjoner der en er inhabil, skal prester og ansatte ved bispedømmekontoret være kjent med habilitetsreglene i forvaltningsloven. Nytilsatte skal informeres om habilitetsreglene. Ansvaret for at slik informasjon blir gitt påhviler prostene i forhold til prestene, stiftsdirektøren for prostene og avdelingslederne ved bispedømmekontoret, og avdelingslederne på bispedømmekontoret i forhold til de ansatte der. I det følgende blir det gjort rede for de viktigste habilitetsreglene. Dersom den ansatte er usikker på forståelsen av reglene, skal man rådføre seg med sin nærmeste leder.

Ettersom Den norske kirke er et offentlig organ, gjelder forvaltningslovens regler om habilitet for alle ansatte i kirken. Forvaltningsloven § 6 første ledd bokstavene a) – d) lyder:

En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak

a)	når han selv er part i saken;

 

b)	når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;

 

c)	når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;

 

d)	når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;

Her framgår det at en offentlig tjenestemann er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse i en forvaltningssak blant annet når han eller hun eller vedkommendes familie er part i saken, og når han eller hun er partsrepresentant for en part.

Habilitetsreglene omfatter ikke bare vedtakssaker, men alle saker som kan medføre en begunstigelse av andre. For eksempel vil avtaleinngåelser og innkjøp være omfattet av habilitetsreglene.

Videre sier forvaltningsloven § 6 annet ledd at en den ansatte kan være ugild når det foreligger «særegne forhold»:

Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.

I forvaltningsloven 6 andre og tredje ledd presiseres det at:

Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.

Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.

Forvaltningsloven § 8 sier hvordan habilitetsspørsmålet sak avgjøres. Hovedregelen er at den ansatte selv vurderer og avgjør hvorvidt han eller hun er inhabil:

Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse.

I kollegiale organ treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om ugildhet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta.

Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild. Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.

Kirkeloven § 38 tredje ledd inneholder følgende særregler for Den norske kirke:

Om ugildhet gjelder reglene i forvaltningsloven kap. II, med følgende særregler:

a)

Ugildhet inntrer ikke ved valg til tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv.

b)

Kirkelig tilsatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som ugild når saken behandles i et lovbestemt kirkelig organ. Biskopen regnes ikke som kirkelig tilsatt i forhold til denne bestemmelse. Det samme gjelder prost og annen prest som enten i kraft av sin stilling eller etter oppnevning av biskopen er medlem av et organ for soknet.

For bispedømmerådets medlemmer gjelder også ovennevnte habilitetsregler. Stiftsdirektøren informerer om reglene i starten av valgperioden.