Den strålende dagen bød på et rikholdig program med pilegrimsvandring, gudstjeneste, historisk spel, omvisning i kirken, historisk foredrag og middag på Hummermuseet.
Steinkorset på Kvitsøy er det mest kjente synlige spor fra fortiden i Rogaland, det går tusen år tilbake i tid. Det står på Krossøy som er en av de mange småøyene i Kvitsøy kommune. Steinkorset er hele 3,90 meter høyt over bakken og det sies at det står omtrent like langt ned i grunnen. Det er derfor godt synlig når man seiler inn i leden mot Leiasundet.
Kristningsprosessen i Norge på 900- og 1000-tallet ser man i dag synlige spor av på Vestlandet, hvor det ble reist mange steinkors. Biskop Fridtjof Birkelis store forskningsinnsats om steinkorsene har gitt oss verdifull kunnskap om våre røtter.
Elever fra Kvitsøy skole oppførte en fri dramatisering av forliket ved steinkorset før det ble feiret gudstjeneste. Både menighet, historielag og biskop var seg bevisste den keltiske tradisjon som påvirket denne landsdelen så sterkt. Menighetsrådets leder åpnet med å si: «Steinkrossen minner oss om at forsoning er skapt mellom Gud og mennesker. Ei forsoning me skal leva ut i vår kvardag.» Han rørte ved selve kjernen i den keltiske tradisjon som formet den første kristentid i kyst-Norge: kelternes hemmelighet lå i at de knyttet sammen sakrament og sysler, alter og arne, bønn og arbeid, slik Ray Simpson fra Lindisfarne formulerte seg på et av sine besøk i Stavanger bispedømme.
- Spiritualitet og solidaritet er tvillingord i den keltiske tradisjon, sa biskop Erling J. Pettersen.