Læreren fra Karmøy er ferdig med sitt andre Kirkemøte. Hun satt i komiteen for diakoni, samfunnsspørsmål og undervisning, og hadde som de fleste deltakerne travle dager i Trondheim.
- Kirkemøtet er en kjekk måte å jobbe på. Man møter dyktige og engasjerte folk og lærer mye om hvordan prosesser fungerer, forteller Kongshavn, som også var med å forberede saken om liturgisk musikk.
Resultatet var at Kirkemøtet begrenset utvalget til tre hovedserier.
- Men de menighetene som har fått godkjent ny liturgisk musikk, trenger ikke å skifte nå, forsikrer Kongshavn.
- Og man kan søke om andre varianter som ikke er nevnt, men de må godkjennes hos biskopen, forteller hun.
Kongshavn er enig i at gudstjenestereformen ga for mye frihet i den liturgiske musikken.
Også nestleder i bispdeømmerådet Marie Klakegg Grastveit mener en innstramming trengtes.
- Jeg er fornøyd med at man ikke kan velge blant så mange ulike serier lenger. Hvis folk skal føle seg hjemme, er gjenkjenning det viktigste. I min egen menighet er det ikke den liturgiske musikken vi eksperimenter med, men heller med band, salmer og lovsang, sier Klakegg Grastveit.
Den lille Bibel
Det har vakt oppmerksomhet at Kirkemøtet vedtok at et av Bibelens mest kjente vers kun skal være et alternativ i dåpsliturgien.
"For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."
Johannes 3.16 er ikke lenger en fast del av liturgien, som nå også er blitt kortere.
Kongshavn stemte for endringen.
- Jeg synes det er god pedagogikk å fortelle en fortelling fra Bibelen som både barn og voksne lett kan visualisere, sier Aslaug L. Kongshavn, og viser til teksten om Jesus og barna som fortsatt skal leses ved dåpen.
Nestleder Klakegg Grastveit stemte derimot ikke for at "Den lille bibel" skulle bli et såkalt "kan"-ledd.
- Verset er så viktig, ikke nødvendigvis som en del av dåpsliturgien, men som en del av folkekirken. Det er kanskje det eneste bibelverset folk kan. Det forteller også hvorfor vi døper ungene. Jeg ser ikke at det kan være skremmende å nevne fortapelsen, teksten fokuserer mest på håpet, sier Klagegg Grastveit, som mener kirkens budskap blir mindre tydelig når man gjør endringer som denne.
Bispedømmerådsleder Lars-Tore Anda er på sin side glad for at Joh.3.16 ble et alternativ og ikke lenger er en fast del av dåpsliturgien. - Men jeg har forståelse for at noen opplever det litt utfordrende. Det er teologisk og pedagogisk begrunnelse for begge deler, mener Anda.
Her finner du vedtak og saksdokumenter, opptak fra møter og hele talermanus fra Kirkemøtet.