Et enstemmig råd mener at kravet om at samfunnet skal ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år for å bli registrert som tros- og livssynssamfunn, er satt for høyt.
- Vi ønsker ikke å tallfeste antallskravet, men mener at departementet her bør lytte til synspunktene fra små tros- og livssynssamfunn, heter det i høringssvaret.
- Signal om at barn og unge ikke "teller med"
Et enstemmig råd er også uenige i forslaget om at tilskudd til trossamfunn kun skal beregnes etter antall medlemmer over 15 år:
- Selv om departementet presiserer at tilskuddet til trossamfunnet også kan benyttes til arbeid rettet mot barn og unge, som trosopplæring, vil en finansieringsordning som ikke inkluderer barn og unge under 15 år, kunne oppfattes som et signal om at barn og unge som er medlemmer av tros- eller livssamfunnet ikke «teller med». Flere tros- og livssynssamfunn har aktiviteter rettet mot barn og unge, og det kan da oppfattes som om dette arbeidet ikke anses som støtteberettiget, selv om departementet presiserer at dette ikke er tilfelle.
Rådet mener i tillegg at tros- og livssynssamfunn bør ha lovhjemmel til å få opplysninger om medlemmers barn også før disse er meldt inn som medlemmer. Slik kan tros- og livssynssamfunn invitere medlemmers barn til dåp og trosopplæring.
Ønsker beskrivelse av soknets oppgaver
Stavanger bispedømmeråd støtter at det gis særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven.
- Vi støtter også at det fastsettes en formålsbestemmelse for kapittel 3 om «å legge til rette for at Den norske kirke forblir en demokratisk og landsdekkende evangelisk-luthersk folkekirke.» Formålsbestemmelsen svarer godt til omtalen i Grunnloven § 16 og er i samsvar med Den norske kirkes målsetting om å være en demokratisk og landsdekkende evangelisk-luthersk folkekirke.
Et flertall i rådet mener også at § 9 bør inneholde en beskrivelse av soknets oppgaver, f.eks. slik det finnes i den svenske kirkeloven: «Församlingens grundläggande uppgift är att fira gudstjänst, bedriva undervisning samt utöva diakoni och mission».
Delt i finansieringsspørsmålet
Bispedømmerådet avga et delt høringssvar i saken om finaniseringsmodell. Forslaget om videreføring av dagens delte finansieringsansvar mellom stat og kommune fikk 6 av 10 stemmer.
- Vi legger til grunn at det er viktig med nærhet og relasjoner mellom sokn og kommune. Denne nærheten synliggjøres og bekreftes gjennom et fortsatt kommunalt finansieringsansvar for soknenes virksomhet. På flere områder har sokn og kommune felles interesser, særlig i forhold til kirkebygg og gravplasser. Der er også sammenfallende interesser i forhold til soknenes øvrige virksomhet, som for eksempel barne- og ungdomsarbeid og annet diakonalt arbeid, heter det i begrunnelsen.
Forslaget om at staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke fikk 4 av 10 stemmer.
- Vi vil fremheve viktigheten av at det norske kirke selv skal kunne organisere seg på en tjenlig måte lokalt, uten å være bundet av kommunestrukturen. En fortsatt kommunal finansiering av virksomheten i soknene, vil trolig begrense mulighetene til å etablere fellesorgan for soknene som har et større virkeområde enn de soknene som ligger i kommunen. Kommunal finansiering begrenser også mulighetene for en helhetlig og samordnet organisering av Den norske kirke, mener mindretallet.
Les hele høringssvaret i protokollen for bispedømmerådstmøtet 14. desember 2017