På Ungdommens kirkemøte (UKM) i oktober deltok daværende leder og nestleder Therese Egebakken og Aksel Johan Lund fra Ungdomsrådet i Stavanger bispedømme. Det var et vellykket møte, med godt komitearbeid og gode vedtak, som Stavanger-delegatene håper kan være av stor betydning for Den norske kirke.
– Det var overraskende god stemning og lite uenigheter, forteller Therese Egebakken.
– Folk så at det var viktige saker på agendaen, der det ikke handlet om å være uenige men om å gi en best mulig resolusjon videre til kirken.
– Unge ønsker å være i kirken
Temaet for Ungdommens kirkemøte var «Hindre dem ikke». Egebakken var med i komiteen som jobbet fram resolusjonen «Konfirmert, hva nå?»
– Det er en veldig stor mangel på tilbud til unge fra 15-30 år i kirken. I komiteen i og resolusjonen nevner vi at studenter ofte må gå til menigheter utenfor Den norske kirke for å finne det de har behov for. Mange steder er ofte det eneste tilbudet etter konfirmasjonen babysang, sier Egebakken.
Vedtaket på UKM om ungdomsarbeidet var et arbeidsdokument som ble sendt til menighetene.
– Jeg håper de leser dette. Unge har et ønske om å være seg selv i kirken, og ikke bare komme for å være ledere. I konfirmasjonsalderen møter mange for første gang sin egen tro. Men med en gang man er konfirmert, skal man plutselig være leder. Man burde i stedet ha undervisning, samtaler og påfyll.
Foreslår 25 års-bok
– De unge ønsker å bli sett, mange ønsker bare å bli inkludert for den de er og ha samtaler om viktige spørsmål. Unge har behov for å snakke om tabubelagte emner som helvetesforståelse, sex og samliv og homofili, og trenger at Den norske kirke møter dem på dette, sier Therese Egebakken.
Hun ville også gjerne hatt med i vedtaket at UKM ønsker seg at det deles ut en 25 års-bok i menighetene, slik det deles ut bok til 4-åringene.
– De unge voksne trenger også en bok med læreinnhold! Der kunne prester i Den norske kirke satt på dagsorden tema som unge voksne er opptatt av.
– Fremmedfrykt er et problem
Aksel Johan Lund, som i dag er ungdomsrådets leder, var med i komiteen som behandlet saken «Frykt ikke: Kirkens møte med fremmedfrykt».
– Det er et samfunnsaktuelt tema, vi ser stadig saker i media om mennesker som sprer hat mot andre, og skaper frykt mot de som ikke er «som oss».
– Hva kan kirken gjøre?
– Denne måten å møte mennesker på strider mot måten Jesus møter mennesker på i Bibelen. Alle mennesker er like mye verdt for Gud, og det er vår jobb som kirke å spre dette budskapet. Vi må øve oss på å se Jesus i den andre, både i de som er like oss og ulike oss.
– Samtidig er det viktig å stille seg spørsmålet hvor politiske kirken skal bli, mener Therese Egebakken.
– Det er en fare for at folk ikke kjenner seg hjemme i kirken hvis de føler de hører til «feil» politisk retning eller kjenner på fremmedfrykt. Alle skal kjenne seg hjemme i kirken. Det er viktig at kirken ikke blir for politisk og ikke gir signaler om at noen ikke hører hjemme.
– I dokumentet til UKM valgte vi likevel å ha den vinklingen at fremmedfrykt er et problem, sier Lund.
– Vi snakker ikke om litt engstelse for å møte andre kulturer, men om det å skape skiller mellom grupper, basert på at folk er annerledes enn oss selv. Vi må angripe det som et problem. Fremmedfrykt fører til hat og rasisme, men vi går ikke partipolitisk løs på dette. Kirken skal ikke være politisk slik at vi fremmer politiske partier, men politiske på den måten at vi tar opp samfunnsproblemer.
Ønsker innstramming i gudstjenesteordning
På årets Kirkemøte er en av sakene «Justering av ordning for hovedgudstjenesten». Ungdommens kirkemøte er høringsinstans for saken, og har levert synspunkter om hva de mener bør justeres.
– Dokumentet ble vedtatt med sju stemmer imot, det var en av to resolusjoner som ikke ble enstemmig vedtatt, sier Aksel Johan Lund, som var en av dem som stemte imot det endelige vedtaket.
– Men i hovedsak er jeg og UKM enige i at det må en innstramming til. Behovet for gjenkjennelighet er større enn den enorme valgfriheten som er nå. Vi ønsker en mer enhetlig liturgi. Vi ønsker retningslinjer som sikrer informasjon om det praktiske i gudstjenesten til deltakerne. UKM ønsker også å åpne for at forordnede gudstjenester kan avvike fra hovedgudstjenesteordningen. Og vi ønsker så raskt som mulig å få på plass samiske liturgier og oversette hovedgudstjenestens liturgi til de samiske språkene i Norge, sier Lund.
Innflytelsen Ungdommens kirkemøte har hatt i saken om endring av gudstjenesteordningen, er et godt eksempel på at UKM faktisk blir hørt, mener de to rådsmedlemmene.
– UKM har stor slagkraft. Vi vet at dokumentene blir lest av Kirkerådet og av biskopene. Jeg tror vi har påvirkningskraft fordi vi er engasjerte og unge, og fordi vi har et godt diskusjonsklima og dermed fatter gode vedtak, konstaterer Aksel Johan Lund.
Neste Ungdommens kirkemøte er på Hurdalsjøen Hotell i Borg bispedømme 4.-8. oktober 2019.
Her kan du lese alle vedtakene og sakspapirene fra Ungdommens kirkemøte 2018.
Her er informasjon om og sakspapirer til Kirkemøtet i Trondheim 2019.