I løpet av noen få måneder har Lars Lauvvik Ørland gjort seg mange erfaringer som ny sokneprest i Holt og ungdomsprest i Holt, Dypvåg og Tvedestrand menigheter.
- Det er en dobbelhet ved å være ung, nyutdannet prest. På den ene siden gjør jeg nye ting for første gang nesten hver dag. Samtidig har jeg brukt hele mitt voksne liv på å lære meg og øve meg på å utføre denne tjenesten, forteller Lauvvik Ørland.
Hvetebrødsdagene som fersk prest begynner å bli til hverdager. Rogalendingen fikk en varm velkomst til by og menighet i Aust-Agder, som "den yngste soknepresten i Holt siden 1537", slik Tvedestrandsposten presenterte 26-åringen. Behovet for flere og yngre prester i Den norske kirke var nettopp en av grunnene til at Lauvvik Ørland valgte presteyrket.
- Fortell litt om hvorfor du har villet bli prest.
- Jeg tror at det kirken lever og lærer er sant. Jeg har lyst til å bidra. Jeg vil være med å skape gode felleskap der mennesker møter Gud og hverandre.
- Har du tvilt på om yrkesvalget var rett?
- Presteudannelsen er en smal vei. Den fører ikke så mange steder bortsett fra til prestetjenesten. Dette var litt skremmende for meg, som ville ha alle mulighetene åpne. Men når jeg fikk tenkt meg om, var det jo prest jeg ville bli.
Sterk ordinasjonsgudstjeneste
Veien til presteyrket for Lars Lauvvik Ørland startet hjemme og i menigheten, gikk videre til Menighetsfakultetet og gjorde også turer gjennom ledererfaringer i speiderbevegelsen, Ten Sing, Skjærgårds LIVE og politikk. Et utvekslingsår på Fuller Theological Seminary i California, samt engasjement og deltakelse i Storsalen i Oslo har også rustet ham til tjenesten.
Den 16. juni sto han klar til å bli ordinert i Stavanger domkirke, sammen med Simen Elias Nordbrønn Myklebust fra Brattvåg. Det ble en god og sterk opplevelse.
- Den hellige Ånd ble påkalt og var virkelig tilstede. Venner, familie og folk fra kirkene i hjemkommunen min var der. Mange av disse har vært ledere for meg i kirkens barne- og ungdomsarbeid. Det var stort å sitte fremme ved alteret mens alle sang " Det er navnet ditt jeg roper" sammen. Under andre verset reiste jeg meg og gikk mot prekestolen til ordene i verset:
Vil du ta det første skrittet, vil du følge meg?
Vil du gå til mine minste på en ukjent vei?
Vil du tåle onde blikk, stå igjen når noen gikk?
Du skal gi dem alt du fikk, for jeg vil bli hos deg.
- Jeg er glad for at en vanlig mann som meg kan bli prest. Jeg skal forvalte Herrens ord og sakrament slik at folk kommer til tro. Jeg er takknemlig for at jeg får fokusere på dette på fulltid og ikke trenger å ha en jobb ved siden av.
Mye å lære
Livet som fersk prest byr blant annet på utfordringen med å finne balansen mellom store forventninger, og det å fremdeles få lov til å gå en vei med læring.
- Jeg møter mange forskjellige forventninger fra de andre ansatte, stab, meg selv, min familie. Mange gleder seg til alt det spektakulære den nye presten skal finne på. Selv gleder jeg meg til å bli med på de mange prosjektene som forskjellige folk i menigheten driver med. I tillegg må jeg stadig minne om at jeg må få til å gjøre gudstjenester og alt som hører med på den vanlige måten, før vi kan avansere og utfolde oss kreativt, forteller Lauvvik Ørland, og tar fram noen eksempler:
- Mye av det de som har bodd her lenge kan, må jeg lære. Er strandleiren og Himmel & Hav det samme? Hvordan kan det være gudstjeneste i en ruinkirke? Pleier presten stå på gulvet eller på prekestolen i denne kirken? Hvem har ansvar for å bestille bibler til uttdeling tidsnok til konfirmantpresentasjonsgudstjenesten? Hvordan virker varmeanlegget i prestegården?
- Trenger tid
Slik alle nyansatte erfarer, forteller også Lars Lauvvik Ørland om at det å bli kjent med en ny plass og menighet, tar tid.
- Holt menighet har vært her før jeg kom. Den har mange planer, gjerne uskrevne, som jeg må bli kjent med slik at jeg kan bli med å dra i samme retning. Alle som flytter alene til et nytt sted og i en ny jobb trenger tid for å finne sin plass i det sosiale miljøet. Dette gjelder også meg.
Samtidig opplever presten at det han i årevis har lært, lest og studert, faktisk virker i praksis.
- Jeg erfarer at det jeg har lest av lederskapsteori virkelig er forløsende og oppbyggende for ungdomsarbeidet. Jeg opplever at jeg er god til å gi ungdommer mye ansvar, slik at de selv tar eierskap i ungdomsklubben og andre prosjekter. Det er en glede at min innsats virker til oppbyggelse for enkeltmennesker og menighet. Jeg tok nylig i mot ei som ville melde seg inn i Den norske kirke.
- Til slutt: hvilken type prest er det viktig for deg å være?
- Jeg vil gjerne være en prest som har tid til de verdifulle spontane øyeblikkene mellom alt vi planlegger og organiserer. Jeg strekker meg langt for at engasjerte frivillige i menigheten skal få sette i gang planer de har for menigheten, svarer Lars Lauvvik Ørland.