En gledens dag for kirka i Bodø

Alle foto & tekst: Thomas Jentoft, Bodø kirkelige fellesråd

Det var en spent og glad diakon som sto i gangen utenfor kirkerommet i Hunstad kirke rett før klokken 11 denne flotte søndagen. Ingunn Grytnes Kristensen var bare minutter unna starten på gudstjensten som skulle føre til at hun ble vigslet til diakon i Den norske kirke. Sammen med henne i prosesjonen sto biskop, kollegaer og familie som skulle bidra i vigslingen.

Når prosesjonen hadde gått fram og satt seg. Var det en tydelig spent diakonspire som ventet på sitt livs kanskje største øyeblikk så langt. Et øyeblikk som markerer seg som et nytt kapittel ikke bare i livet, men også i en lang yrkeskarriere fremover. En milepæl mange andre kanskje ikke noen gang opplever i sine yrker. Dette er ingen vanlig forfremmelse. Det er en forpliktelse for livet. Det er ikke rart Ingunn var spent der hun satt. Dette er stort!

Gudstjenesten i seg selv var en flott begivenhet. Kantor Bjørn Andor Drage spilte orgel, mens Hunstad kantori sang under ledelse av Jon Fylling på piano.

Så var øyeblikket kommet. Diakonkollegaer fra de andre menighetene i Bodø Domprosti hadde vært framme og sagt noen ord. Sokneprest Elin Irgens og Biskop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes likeså. Nå skulle det skje. Ingunn skulle fram for selve vigslingen. Knelende foran alteret skulle biskop, domprost og de andre prestekollegaene ha håndpåleggelse. Stemningen var nærmest til å føle på. Det vil vi tro at Ingunn i aller høyeste grad også gjorde.

Etter at sermonien var gjennomført og Ingunn offisielt var vigslet til diakon, skulle hun selv holde en personlig preken.
Prekenen var følelsesladd og hun trakk paraleller til når Jesus ba Johannes om å døpe han. Johannes reagerte med at "hvordan kunne han som vanlig mann døpe Jesus?, det skulle jo vært motsatt", mente Johannes.
Dette kan nok overføres til nåtiden også, hvor mange ikke føler seg verdig en slik stor oppgave gitt dem.

Prekenen var flott og personlig, og undeveis måtte en tydelig rørt diakon hente seg inn og kremte for å holde tårene tilbake.
Ingunn klarte oppgaven fint, selv med blikket fra kollegaer, venner og nærmeste familie rettet forventningsfullt mot seg.
En absolutt godkjent start på en oppgave gitt henne for mange år fremover i livet.

Vi ønsker Ingunn igjen velkommen som diakon, og gratulerer så mye med vigslingen. Fra nå av har hun bare framtiden foran seg, med erfaringene fra fortiden som har formet personen og diakonen vi alle skal få glede av å følge videre.


Under kan du se noe bilder fra vigslingen.