I den anledning refererer vi Biskopens artikkel fra Avisa Nordland.
(Nederst på siden vil du også finne peker til Nidaros bispedømme, Den Norske kirke sin hjemmeside og Samisk kirkeråd som også omtaler Jubileumsgudstjenesten og aktivitetene som skjer i Trondheim 6.-9. februar, Tråante 2017.)
I år er det 100 år siden det første samiske landsmøte ble holdt i Metodistkirken i Trondheim. Det var første gang i historien nordsamer og sørsamer fra forskjellige land kom sammen til et stort møte for å drøfte felles saker.
Det er spesielt å tenke på at det var en samisk kvinne, Else Laula Renberg, som var den som fikk dette møte i stand, og de som inviterte til møte var alle kvinner. Else Laula var virkelig den første samiske aktivist og politiker. Jeg er så heldig at jeg får være med å markere dette i Trondheim 6. og 7.12. Da skal vi også innvie et samisk alter i Nidarosdomen, og feire jubileumsgudstjeneste med kongeparet til stede samme sted. Sør Hålogaland bispedømme har et særlig ansvar for det lulesamiske språk og kulturområde, og det er på bakgrunn av dette biskopen har oppgaver ved markeringen i Trondheim.
I 1992 ble 6.2. vedtatt som samenes folkedag eller nasjonaldag, og i 1993, FNs urbefolkningsår ble den feiret for første gang.
Naturligvis er denne dagen viktig for den samiske befolkning, og det er gledelig å se den utvikling og oppmerksomhet dagen etter hvert har fått. Men jeg har også lyst til å påpeke hvor viktig denne dagen er for hele Norges folk. I mitt arbeid som prest har jeg i flere år vært med å arrangere gudstjenester på samefolkets dag. Jeg har sett hvor viktig disse gudstjenestene har vært for de som kanskje for første gang fikk høre sitt eget språk i kirka eller fikk synge salmer med bilder og tekst og melodi fra samisk kultur. Men det har også vært viktig for oss som ikke er samer. Vi har blitt beriket av å oppleve fellesskapet på tross av etnisitet, og også ved plutselig å være de som er en minoritet, de som ikke forstår.
De siste årene har vi i kirka i vårt bispedømme jobbet mye med å synliggjøre det samiske, også der hvor det ikke er noe åpent samisk miljø. Dette tror jeg er svært viktig. For det er når storsamfunnet har som politisk målsetting at en minoritet skal synes, og legger til rette for det, AT minoriteten blir synlig. Når samisk språk og kultur bare lever i de samiske miljøene mister den noe av kraften den kan representere i storsamfunnet.
Særlig er samenes historie og kompetanse som primærnæringsfolk viktig for hele samfunnet. I samfunn som blir mer og mer tekniske og vitenskapelige og profesjonelle , og fjerner seg fra naturen, er det lett å tro at vi mennesker skal forbruke naturen og ikke forvalte den. Her vil samenes forhold til fjell, hav og dyr være en viktig premissleverandør for å tenke annerledes.
Samene er en minoritet i vårt land. De har fått oppleve på svært tragiske måter hvordan deres språk og kultur ble tatt fra dem av det norske storsamfunnet. Mange av sårene fra denne tiden er svært levende fortsatt. Så blir det desto viktigere at vi løfter frem at det samiske, historie, kultur, språk , levemåte, religiøse tradisjoner, har mye å tilføre det norske samfunn og det norske i Den Norske kirke. Markeringen av Samefolkest dag og jubileum er en god anledning til å gi det samiske rom i hele vårt samfunn.
Samefolkets erfaringer med å være en minoritet gir oss også kompetanse på hvordan minoritetsgrupper generelt opplever sin situasjon. Dette er en viktig kunnskap som både samfunnet og kirken trenger kunnskap om, og jeg vil anbefale å lytte til de samiske stemmer som nettopp fokuserer på dette.
Å feire samefolkets dag er viktig for oss alle. Denne dagen hjelper oss rett og slett til å ha målet om inkluderende samfunn klart for oss.
Igjen gratulerer med dagen!
Ann Helen Fjeldstad Jusnes
biskop
Nedenfor finner du peker til Nidaros bispedømme, Den Norske kirke sin hjemmeside og Samisk kirkeråd som også omtaler Jubileumsgudstjenesten og aktivitetene som skjer i Trondheim 6.-9. februar.