Minneord Fredrik Grønningsæter (1923-2016)

18. mai ble tidligere biskop Fredrik Grønningsæter begravet fra Hasle kirke i Oslo. Biskop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes representerte Sør-Hålogaland bispedømme. Det var stor deltagelse fra gamle kolleger, kirkefolk, familie og venner. Flere som arbeidet sammen med Fredrik Grønningsæter da han var biskop her i Sør Hålogaland deltok, blant andre Bjørn og Astrid Hareide og Jorunn Moe. Både Sør-Hålogaland og Gimsøy i Lofoten - hvor Grønningsæter var sokneprest på 60-tallet - stod sentralt i mange av minneordene. Vi tenker på Janne og familien og lyser fred over biskop Fredrik Grønningsæters minne.


Fredrik Grønningsæter var biskop i Sør-Hålogaland fra 1982-1992. Han kom til et bispedømme han var blitt sterkt knyttet til etter tidligere å ha vært sokneprest i Gimsøy (1962-68). Han var den siste sokneprest i det selvstendige Gimsøy prestegjeld. Årene i Lofoten kom han stadig tilbake til. Menighetstjenesten her sto i et helt spesielt lys i en ellers spennende kirkelig "karriere". Her møtte han den nordnorske virkelighet, sterk natur på yttersida av Lofoten, og mennesker med stor kjærlighet til kirke og prest. Ennå står krakken han brukte å stå på i prekestolen, Fredrik Grønningsæter var liten av vekst, men tydelig og klar i sin gjerning.

Grønningsæter var født på en prestegård på Møre, men hadde viktige ungdomsår på Ringsaker. Krigen satte dype spor med flukt til England og tjeneste i det norske luftvåpen. Han fikk sterke, personlige kulturimpulser fra en av de store personlighetene i og etter krigen, Ronald Fangen. Han ble ordinert til prest i KFUM i 1952, og var senere blant annet knyttet til Nidarosdomen. Etter Gimsøy-tida var han studentprest i Oslo i en urolig tid fra 1968 og deretter prest i Domkirka i Oslo og leder i Presteforeningen.
 
Organisasjon, gudstjenesteliv og samfunnsengasjement kjennetegnet hele hans tjeneste, også som biskop i Sør-Hålogaland. Han var klartenkt og prinsippfast. En uredd debattant og en varm forkynner av evangeliet. Han var sterkt forankret i en tradisjonell luthersk teologi, med fokus på embetets plass og rolle og liturgiens og gudstjenestelivets betydning for menigheten. Samtidig var han økumenisk orientert og preget av et levende åndelig, pastoralt liv. Han kunne framtre som formell og skarp, men hadde også en egen gutteaktig sjarm og velutviklet sans for humor. Begge sider utspilte seg ofte i fullt register under de mange visitasene i vårt langstrakte og til tider kommunikasjonsmessig utfordrende bispedømme. Han er husket så vel for engasjerte foredrag og debatter med lærere om viktige verdispørsmål i samfunnet, som for sine steppekunster, som biskopen av og til demonstrerte til stor begeistring på ungdomsarrangementer og prestemøter. Nåværende biskop i Sør Hålogaland Ann Helen Fjeldstad Jusnes hadde biskop Fredrik som sin leder de første årene av sin prestetjeneste i Lofoten, og husker med glede hans store interesse for kirker og kirkegårder, og deres betydning for identitet og kultur i bygdene. Å se ham lete etter gamle graver på en kirkegård innerst inne i Kirkefjorden i Moskenes, og med tydelig takknemlighet bli invitert inn i et hus i en veiløs bygd og bys på overflod av multer og røykalaks , og være en  naturlig del av dette, uttrykker den store spennvidden han hadde. Også hans naturlige støtte til unge kvinnelige prester først på 80-tallet gjorde han til en inkluderende biskop.

Av større hendelser i Grønningsæters tid som biskop kan vi nevne hans modige deltakelse ved en solidaritets- og forbønnsgudstjeneste i Sulitjelma da gruvedriften var i alvorlig krise i 1983. Grønningsæter var opptatt av arbeidsløsheten og mente kirken "måtte gjøre seg gjeldende" når det gjaldt prioriteringer som sikret arbeidsplasser. Det samme samfunnsansvar lå til grunn for hans engasjement sammen med prestene i Lofoten da fisket var nede i en bølgedal på 90-tallet.Sitt engasjement så han som uttrykk for kirkens diakoni. - Kirkedagene i Bodø i 1989 var en også en stor, nasjonal begivenhet. Biskop Grønningsæter ble blant annet lokal vert for erkebiskop Desmond Tutu, og Domkirka i Bodø ramme for urframframføringen av det storslagne verket til Edvard Hoem og "Herr Petters Lovsang". I jubileumsåret for Bodø200 år fremføres dette på ny.

Den nærmeste medarbeideren Fredrik Grønningsæter har hatt i sin kirkelige tjeneste er hans kone Janne. Hun var selv vigslet til diakonisse og deltok aktivt sammen med biskopen både i bispegården i Bodø og ikke minst ved visitasene. Det var mange prestefamilier og menigheter som så sterkt frem til Jannes besøk. Dette kirkelige samspillet kom vakkert til uttrykk da Grønningsæter feiret 90 år og han og Janne ledet gudstjenesten i Hasle menighet i Oslo, den menigheten de har vært knyttet til i pensjonisttida. Vår tanker går nå til Janne og til familien, og vi vet det er mange i Sør Hålogaland som tenker på biskop Fredriks tid her med takknemlighet og glede.

Da Fredrik Grønningsæter ble vigslet til biskop i Oslo Domkirke 24. april 1982 avsluttet han sitt vita med et kjent vers fra Romerbrevet. Det kan også stå som en oppsummering og bekjennelse nå ved livets slutt og i sorgens stund: "Fra Ham og ved Ham og til Ham er alle ting. Ham være ære i evighet. Amen"

Med vennlig hilsen biskop Fredrik Grønningsæters etterfølgere:

Biskop i Sør Hålogaland Ann-Helen Fjeldstad Jusnes
Biskop emeritus Tor B. Jørgensen                  
Biskop emeritus Øystein I Larsen