Maria budskapsdag er en festdag midt i fastetida. Det bar gudstjenesten i Bodø domkirke søndag 24. mars preg av. Domkirkens jentekor deltok med flott sang.
Gudstjenesten inngikk også som en del av programmet i Sør-Hålogaland bispedømmes "Inspirasjonsdager for misjon , internasjonsalt engasjement og forvalteransvar". Mellom 20 og 30 personer hadde vært samlet til dette siden fredag ettermiddag.
Utdrag fra biskop Ann-Helens preken:
"Vi er kirke fordi vi fortsatt tror på den Gud som kalte Elisabeth, Maria og Lydia til tjeneste. En Gud som bruker den utstøtte og ikke gjør forskjell på folk. En Gud som ønsker å ta fra oss menneskepålagt skam. En Gud som kommer til oss i våre hverdager og er i våre liv uansett hva dagene våre bringer med oss. En Gud som kan bruke oss til sin tjeneste, og som setter våre liv inn i en større sammenheng. En Gud som i Jesus Kristus gir oss frelse, fred og
forsoning. En Gud som har en plan for verden: Rettferdighet, fred, likeverd. Maria. Elisabeth og Lydia leder oss inn i den kampen.
Helt fra Maria og Elisabeths møte i gledestårene har det vært sorg og glede samtidig i kirken og for kirkens folk. Gud kom i gledestårene, Gud lovet oss ikke en rosenhave, men et liv i sorg og glede. Dog sorg og glede sammen med Gud selv.
Terje Nilsen døde denne uken. Han har skrevet en sang som heter Gledeståra. Det er vel tvilsomt om han tenkte på Maria og Elisabeth da han skrev den sangen. Men den uttrykker akkurat det Maria og Elisabeth erfarte: Når vi svarer ja til livet blir det sorg og glede. Men det tar ikke håpet fra oss:
Gledeståra
«Hvis alle tåra
va' gledeståra
og alle rynka
va' spor av smil
og hjerteblodet
i alles åra
va' varmt og reint
og fritt for hat og tvil
og ingen sulta
og ingen sørga
og ingen grudd seg te' neste dag
og Eden blomstra
kor enn man snudd'sæ,
og alt va' alle te' behag.
Hvis alle visste
at hele verden,
va' alles verden
ja, mer enn det
som passasjera
på himmelferden
som vara mye lengere
enn vi e' med,
på himmelferden
mot evigheta
bak uendelige år og mil
der alle tåra e' gledeståra
og alle rynka e' spor av smil»