Om Borg bispedømme

Bispedømmet er delt inn i kirkelige fellesråd, prostier og sokn.

• Åtte geografiske prostier: Domprostiet, Sarpsborg, Vestre Borgesyssel, Østre Borgesyssel, Søndre Follo, Nordre Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike.
• 28 geografiske fellesråd.
• 109 sokn.

Biskop Kari Mangrud Alvsvåg er øverste leder for de rundt 150 prestene og prostene som har sitt virke i Borg. Borg bispedømmeråd er det demokratiske valgte organet som styrer virksomheten på regionalt nivå og som ansetter prester. Borg bisåedømmeråd ledes av Karin Elin Berg fra Åpen folkekirke i perioden 2020-2023. Borg bispedømme er det største bispedømmet i landet mht medlemstall. Bispedømmet preges av urbane områder med høy befolkningstetthet og høy innvandring i pendleravstand til Oslo, og landkommuner med levende bygder. De aller fleste i bispedømmet bor i urbane områder nær sentrale kommunikasjonslinjer. Bispedømmet følger stort sett nasjonale trender når det gjelder utvikling av medlemstall og deltagelse.

Medlemsutviklingen i Borg kan beskrives ved to indikatorer. Som andel av befolkningen totalt og som antall medlemmer. Antallet medlemmer er stabilt de siste åtte år- rundt 500 000. Som en følge av at befolkningsantallet i bispedømmet øker, synker medlemsandelen de siste åtte år med 10 prosentpoeng. En stor del av befolkningsøkningen skyldes innvandrere og deres norskfødte barn. Statistikken viser at disse i liten grad melder seg inn i Dnk. Ser vi bort fra andelen innvandrere og deres barn blir reduksjonen av medlemsandelen halvert til 5 prosentpoeng. En framskrivning av medlemstallene viser at med dagens reduksjon vil medlemstallet være stabilt frem til 2022- og deretter avta til cirka 480 000 i 2030, og 450 000 i 2040. Samtidig vil befolkningen øke slik at medlemsandelen vil reduseres til 67 % i 2020, 57 % i 2030, og under 50 % i 2040. Andelen innvandrere og deres barn i Borg vil nærme seg 30 % i 2040.[1]

Den norske kirke har de siste tiårene gjennomgått store endringer og foretatt nødvendige tilpasninger til   samfunnsutviklingen. Kirkens rolle i krisesituasjoner, økt tilpasning til individuelle uttrykksformer (lystenning mm), gudstjenesteutviklingen med økt vekt på involvering, og trosopplæringsreformen er gode eksempler på dette. På andre områder er meningene forskjellige om og hvordan  folkekirken skal videreutvikles i møte med samfunnet,  som i ekteskapsforståelsen og medlemmenes likeverdige deltagelse i beslutningsprosesser.

Begrepet verdinøytralitet har i det offentlige rom blitt erstattet av tanken om det livsynsåpne samfunnet og den livssynsnøytrale, men aktive stat. Dette gir Dnk  mange muligheter til å synligjøre  sin posisjon og rolle i det norske samfunnet. Folks religiøse lengsel og uttrykk er i stadig endring. Spennet mellom «believing without belonging» og  «belonging without believing» er stort i det norske samfunnet i dag. Begge disse trendene legger opp til økt individualitet i uttrykksformer, samtidig som de hurtige endringene knyttet til globalisering og folkeflytting stimulerer økt vekt på tradisjon og forankring. Det har vært en trend i mange tiår å nedskrive religionen og religiøse institusjoners betydning i folks liv. Samtidig har Dnk og andre kirker fortsatt sentrale roller når kriser inntreffer og viktige begivenheter skal markeres.  Flertallet av befolkningen forventer da at Dnk er tilstede og tilgjengelig.

Vi ser også at befolkningen gir meget positiv vurdering av Den norske kirke[2] og at det er en sterk forventning om at kirken skal være en sentral aktør i å formidle verdier som nestekjærlighet, naturvern og solidaritet.

Folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet inneholder nøkkeltall knyttet til befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Profilene for Akershus (minus Asker og Bærum) og Østfold viser store forskjeller. Østfold ligger lavere enn landsgjennomsnittet på andel av befolkning med videregående eller høyere utdanning, og høyere enn landsgjennomsnittet på andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt, andelen unge som mottar uføreytelser, og andel med psykiske lidelser. Akershus (minus Asker og Bærum) ligger på eller over  landsgjennomsnittet på de samme indikatorene. Både status og forskjeller i levevilkår bør adresseres av  Den norske kirke i Borg.