Når vi feirer og markerer historiske merkedager, er det rett og godt at vi tar fram historiebøkene og forteller hverandre fortellingene om det som skjedde på nytt. Det er vesentlig at barn og unge får kjennskap til Norgeshistorien, at de vet hvorfor vi feirer 17. mai. At de blir kjent med fortellingene fra de viktige dagene på Eidsvoll som førte frem til en grunnlov for Norge som gjorde landet selvstendig. Fred, frihet og demokrati er en uvurderlig arv fra 1814. Alle bør også kjenne til vår nærere historie som et okkupert folk og land. At vi i fem år på nytt kjempet for frihet og fred og demokrati mot nazismens ødeleggende ideologi. Vi trenger alle å repetere de gamle sangene, de som binder oss sammen med hverandre i kraft av fellesskapet i å synge sammen. Og som samtidig forteller oss historien slik den ble tolket på den tiden. Derfor synger vi nasjonalsangen vår med dyp glede og av full hals!
Men samtidig som vi ser bakover og gleder oss over alt vi har fått del i fordi våre forforeldre kjempet, gråt, og arbeidet for et fritt land, må vi være fullt og helt til stede i vår egen tid. Vi må finne ut hva vi skal kjempe for, slik at også fremtiden kan sikre frihet og trygghet for alle. Vi må lete etter nye ord når vi skriver nye fortellinger, slik at vi ikke bruker et språk som begrenser hvem som kan regne seg som en del av «det store norske vi».
For hvem er vi? Og hvem er gud? Og hva med dem som ikke vender sin takk til noen gud?
Vi er et mangfoldsamfunn. Vi er et flerreligiøst og flerkulturelt folk. Vi kommer fra hele verden, og fra alle slags kulturer. Vi er menn og kvinner, fedre, mødre, medmødre og medfedre, singletons, bonusbesteforeldre, og mere til. Noen takker Jesus, andre takker Allah, mens en tredje takker FN. Utviklingen av Norge fra en enhetskultur til en flerfoldig kultur, fordrer at vi arbeider grundig og godt sammen for å skape det nye Norge. Vårt mangfoldsamfunn utfordrer oss til å utvikle nye fellesskapsarenaer. Vi trenger å finne nye ord og vendinger for å uttrykke våre felles verdier og våre felles drømmer. Vi trenger å synge nye sanger. Og vi trenger å se på historien vår med et kritisk blikk, så vi avslører det som var preget av nasjonalisme og utestengning.
Fred, frihet og demokrati blir det ikke mindre av når vi deler det med flere – det blir mere! Derfor er det ikke innvandring som truer de norske verdiene. Men verdiene kan bli truet når mennesker opplever at de ikke får del i dem. Jeg tror at mennesker som kommer fra totalitære regimer til Norge og får oppleve friheten, erfare freden og ta del i demokratiet, vil være med å arbeide for at disse verdiene skal få leve og vokse. Jeg tror at mennesker som får komme til Norge, og som får praktisere sin egen religion i frihet, vil unne andre mennesker også den friheten. Jeg tror at mennesker som blir inkludert, som blir respektert, tolerert og regnet med, vil være med å arbeide for at den norske verdiarven skal forbli et felles grunnlag for vår nasjon.
Derfor må vi fortelle de gamle fortellingene til våre nye landsmenn. Vi må synge de gamle sangene om og om igjen, og forklare hvorfor de ble skrevet akkurat sånn. Så må vi, alle vi nordmenn, gamle og nye, sammen skape nye fortellinger om et større «vi». Et vi som favner ulik religiøs tilknytning, respekterer tro og fravær av tro. Et vi som fremmer likestilling mellom alle mennesker, og sammen arbeider for fortsatt fred, frihet og demokrati.
Med ønske om en god og inkluderende nasjonaldagsfeiring!
Kari Mangrud Alvsvåg
prost i Halden og Sarpsborg prosti