– Vi ønsket å få til en endring som var godt forankret både i menighetsrådene og blant de ansatte. Bakgrunnen var at vi hadde mistet en presteressurs, og da måtte vi finne en bærekraftig løsning, sier prost Kjartan Bergslid.
En prosjektgruppe bestående av prost Kjartan Bergslid, kirkeverge Anne Grethe Larsen, leder for fellesrådet Bjørn Solberg og sokneprest Marita Solberg Bjerke startet arbeidet i august 2025. Den nye forordningen ble godkjent av biskop Kari Alvsvåg i mai 2026.
Grundig involvering ga eierskap
Prosjektgruppen la stor vekt på å involvere både ansatte og menighetsråd fra starten av.
Arbeidet ble først presentert i lederforum for menighetsrådsledere og deretter på et allmøte for alle ansatte. På forhånd hadde medarbeiderne fått tilsendt et notat med ulike alternativer for hvordan utfordringen kunne løses.
– Det var avgjørende at alle møtte forberedt. Vi ønsket reelle innspill til hvordan vi kunne håndtere situasjonen med færre prestekrefter, sier Bergslid.
Etter allmøtet analyserte prosjektgruppen innspillene og utarbeidet et saksframlegg til alle menighetsrådene. Sammen med ulike løsningsalternativer ble også de ansattes vurderinger lagt fram. Prosjektgruppen anbefalte på bakgrunn av innspillene, å redusere antallet forordnede gudstjenester og foreslo hvordan dette kunne fordeles mellom menighetene.
Forslaget fikk tilslutning i samtlige menighetsråd. Alle menighetsråd sendte søknad om ny forordning til prost, deretter ble det sendt en samlet søknad til biskopen gjennom prosten. Den nye ordningen ble godkjent uten merknader og trådte i kraft 1. juni 2026.
Solidaritet på tvers av menighetene
Resultatet ble en reduksjon på om lag 30 gudstjenester i året, tilsvarende ressursen som tidligere lå i prostipreststillingen. Reduksjonen ble fordelt mellom alle menighetene.
Prosessen har også ført til nye samarbeidsformer. Askim og Trøgstad menigheter har etablert et sommersamarbeid der det i skoleferien holdes gudstjeneste annenhver søndag på hvert sted.
På enkelte søndager og helligdager arrangeres det også én felles gudstjeneste i fellesrådsområdet, fordelt mellom de ulike soknene.
– Menighetsrådene viste en solidarisk holdning. Det var en viktig forutsetning for at vi kunne lande en løsning som alle kunne stå bak, sier Bergslid.
En viktig lærdom for framtiden
Det viktigste resultatet handler likevel ikke om antall gudstjenester, mener prosten.
– Den viktigste lærdommen er å ikke ta lett på prosessen. Når man bruker tid på å høre alle og sørger for at mange perspektiver kommer fram, får man beslutninger som er godt forankret. Da blir det også mindre motstand i etterkant.
Han mener kunnskapen og veiledningen fra pilotprosjektet for kirkefaglig samledelse og prosessledelse var avgjørende.
– Vi fikk impulser og verktøy som hjalp oss til å gjennomføre en bred og inkluderende prosess. Jeg tror ikke vi ville fått til en så god prosess uten denne kunnskapen og veiledningen.
Erfaringene tar de nå med seg videre.
– Når store endringer skal gjennomføres, må de som skal ta beslutningene ha et godt kunnskapsgrunnlag. Derfor vil vi fortsette å legge vekt på gode prosesser og bred involvering, sier prost Kjartan Bergslid.
Denne piloten er en del av prosjektet Kirkefaglig samledelse i Borg (2024–2026). Gjennom fem pilotprosesser prøvde Borg bispedømme ut prosessledelse som verktøy for samledelse. Målet var å styrke samarbeid, rolleforståelse og medvirkning mellom ledere i alle arbeidsgiverlinjer og valgte råd. Erfaringene deles høsten 2026 med menigheter, prostier og fellesråd i hele Borg.