Vår verden er preget av døden. Vår kunnskap og innsikt klarer ikke å utrydde ondskapen som vi ser utfolde seg hver eneste dag, nært og fjernt. Bibelen forklarer denne tilstanden med to grunnleggende forhold som har fulgt menneskeheten gjennom hele historien, og vår kan gjenfinnes i alle menneskelige relasjoner og kulturer: Mennesket opptrer hovmodig – det tror at det er Gud og kan beherske tilværelsen. Slik fornekter mennesket Gud. Det andre er at mennesket svært ofte er innkrøket i seg selv og sin egen gruppe på bekostning av andre. Slik ødelegger mennesket sitt forhold til andre mennesker og hele skaperverket.
Pinsedag bryter Guds skaperånd inn i denne situasjonen og skaper et annerledes fellesskap, et annerledes folkeslag som et tegn på Guds fremtid. Dette skaperverket er kirken, og det er kirken som ved sine kjennetegn bryter med menneskehetens hovmod og innkrøkethet i seg selv.
Pinsen bryter med menneskets hovmod fordi det er Guds handlinger som er kirkens grunnlag, og ikke menneskets prestasjoner og maktbruk. I dåpens vann skapes det en forbindelse med mennesker fra fortiden og med mennesker av alle folkeslag. Vi ser dette tydelig i mange av kirkene i Borg bispedømme, som ofte har døpefonter fra 1100-tallet - den såkalte «Borg-fonten». Dåpens element - vannet - som barna i lokalsamfunnet har kjent på sitt hode, er det samme for alle generasjoner. I nattverdens brød og vin, frukten av jorden og menneskers arbeid, kommer Gud stadig til oss med invitasjon om å delta i gjestfrihetens store måltid. Gud skaper et folkefellesskap mennesker ikke er i stand til å utvikle. I kirken er det ikke mulig å være innkrøket i sitt eget språk, kultur og etniske gruppe. Guds handling er jo den samme for oss alle.
Det stemmer selvfølgelig at kirkelig makt, ledere og folkelige bevegelser har forsøkt, og forsøker, å gjøre kirken til sin egen gruppes eiendom gjennom å markere skarpe skiller mellom folk og ekskludere de som er annerledes. Ikke minst har moderne forestillinger om nasjoners og «rasers» særlige kvaliteter og kjennetegn blitt brukt til å legitimere makthaveres nasjonale interesser og egen kulturs overlegenhet.
Vi ser nå over hele Europa og USA en oppblomstring av nasjonalistiske strømninger som vil ta den kristne kulturarven til inntekt for et ekskluderende samfunn der de som er annerledes stenges ute med murer, piggtrådgjerder og knallhardt lovverk. Noen går så langt at også mennesker som lever i krig og jernharde diktaturer blir nektet beskyttelse i Europa og henvises til overfylte leire i de såkalte nærområdene. Dette er i samsvar med de mørkeste sidene av vår europeiske historie og fjernt fra den kristne kirkes verdier og visjoner, slik pinsebegivenhetene viser oss.
Uansett hva våre politiske makthavere måtte mene om muligheten til å skape et inkluderende samfunn der ulike kulturer og språk samles i en nasjon, vil kirken feire det globale og multikulturelle fellesskapet som Gud skapte pinsedag. Pinsens visjon for kirken er også en visjon for hele Guds skaperverk og hele menneskeheten. Vi vet at pinsens motstykke med murer og utestengelse fører til vold og ødeleggelse. Vi har de siste årene sett i våre lokalsamfunn i Borg bispedømme at pinsens visjon er realistisk og mulig når vi begrenser vårt hovmod og innkrøkethet i oss selv, og sammen skaper inkluderende lokalsamfunn. God pinse!
Vennlig hilsen
Biskop Atle Sommerfeldt