av Biskop Atle Sommerfeldt
Jerusalem – fredens by, er de siste ukene blitt senteret i nok et utbrudd av krig og vold i Det hellige land. Jerusalem har i snart tre tusen år båret visjonen om en fremtid der folkeslagene skal smi sverdene om til plogskjær og spydene om til vingårdskniver. I denne fremtiden skal alle mennesker motta Guds livgivende Ånd – og uavhengig av alder og kjønn og sosial status, forkynne Guds visjon for menneskeheten.
I disse ukene har vi sett at byen er blitt symbol for et helt motsatt bilde. Jerusalem er blitt stedet for uoverstigelige motsetninger og religiøse konflikter. Makthavere viser manglende vilje til å finne frem til en inkluderende kultur for en mangfoldig by, der alle mennesker kan leve i fellesskap, i rettferdighet, fred og gjensidig respekt for hverandre.
Forrige helg feiret jøder over hele verden sjavout, 50-dagersfesten etter påske. Høytiden feires til minne om at Gud ga folket den guddommelige loven, Torah, som et veikart til en annen verden enn kaos, konflikt og vold. Rabbi Avi Dabush, direktør i organisasjonen «Rabbinere for menneskerettigheter», bor i Sderot rett ved Gaza og tilbringer selv tid med barn og foreldre i tilfluktsrom fra rakettene fra Gaza. Han anklager Netanyahu-regjeringen for å ha brutt Toraens grunnleggende prinsipper ved å bidra til vold og manglende stabilitet lokalt og nasjonalt for undertrykte mennesker og lokalsamfunn, ikke minst i Jerusalem. På den muslimske siden finnes det fra politiske og religiøse ledere, ikke minst på Gaza, tydelige innslag av antisemittisme og legitimering av voldsbruk mot sivile som politisk virkemiddel. Fra historien vet vi hvordan kristne religiøse og politiske ledere har forsvart voldsbruk både mot jøder og muslimer under korstogene og kolonitiden.
160 israelske rabbinere ber nå innstendig om at alle religiøse og politiske ledere må jobbe for å forhindre krig og avstå fra vold. Det finnes bare en løsning og det er at det bygges en felles fremtid av jøder og arabere sammen, hevder rabbi Avi Dabush.
Den muslimske stormuftien i Bosnia, Mustafa Ceric, understreker også at kristne, jøder og muslimer sammen må skape fred, gjensidig respekt og samarbeid i Jerusalem – «Den hellige byen for Fred» som han benevner den.
Ved begynnelsen av de siste ukers vold understreket kirkelederne i Jerusalem at voldsbruken i Al-Aqsa-moskeen og utdriving av palestinere fra boliger i Sheik Jarrah er overgrep mot befolkningen i Jerusalem og mot Den hellige byen Jerusalem som Fredsby.
For snart 2000 år siden samlet Jesusvennene seg i samsvar med jødisk tradisjon på 50-dagersfesten i Jerusalem. Den livredde og skremte venneflokken fra dagene etter Jesu henrettelse på korset, turte igjen å samle seg. Nettopp denne dagen fikk de gaven å snakke på mange forskjellige språk slik at mennesker som var i Jerusalem fra mange land og kulturer, kunne forstå hva de sa. Det ble den første pinsedagen og Jerusalem ble fødestedet for et fellesskap så stort og lite som et sennepsfrø – ifølge evangeliet det minste av alle frø. Dette sennepsfrø-fellesskapet ble gitt oppdraget å gå ut fra Jerusalem til hele verden og vise at Guds kjærlighet skaper et flerkulturelt og mangfoldig fellesskap av mennesker som tegn på Guds fremtid.
Sennepsfrøet er blitt den globale og universelle kristne kirke som i vår tid er tilstede i alle verdenshjørner. Det er blitt et fellesskap som gjenspeiler mangfoldet i visjonen om Jerusalems fremtid.
Det er et håpstegn at bevegelser innenfor de tre religionene ser på Jerusalem som en hellig fredsby, og at de i dagens konflikt er røster for opphør av vold, for gjensidig respekt for hverandre og at de arbeider og ber for et Jerusalem der alle har sin rettmessige plass. I en tid der urettferdigheten og bomberegnets ørken tørker ut levevilkårene, arbeider de for at Jerusalem skal bli en oase der alle slags folk kan drikke av det samme livets vann. Det vil bli litt av en pinsefest!
Måtte denne helgens pinsefest i våre kirker gi en forsmak på den dagen da alle slags folk skal sitte til bords i Guds rike.