Biskopen løftet fram Oxford-ordbøkenes nyord for den engelske-språklige verden i 2016, begrepet «post-truth» i sin nyttårstale. «Post-sann» er et adjektiv som er «relatert til eller omtaler den tilstanden der objektive fakta har mindre kraft til å forme den offentlige debatten enn appeller til følelser og personlig oppfatning». - Det nye er at halvsannheter og benektning av fakta nå er blitt etablert som en alminnelig og akseptert måte å uttrykke seg på i det offentlige rom, sa biskopen.
Fryktretorikk i politikken
Han påpekte at det i ordskiftet om religion og livssyn presenteres en mengde personlige oppfatninger og følelser som fakta. Likeledes hevdet han at følelsen frykt og fryktens retorikk nå synes å dominere Stortingsflertallets håndtering av dem som søkte og søker beskyttelse i Norge fra krig, undertrykkelse og nød.
Håpstegn i vår tid
I en «post-sann»kultur preget av frykt er det kirkens utfordring å identifisere tegnene i samtiden som viser at håpet vi får gjennom Jesu oppstandelse, er mulig å finne igjen i hver tid og på hvert sted, også hos oss. - Vi er fri til å finne håpstegnene så langt Guds kjærlighet rekker. Og den har ingen grenser, sa biskop Atle Sommerfeldt.
Muslim gir gaver til den kristne kirken
Hverdagsintegrering er et av håpstegnene biskopen løftet fram. Det betegner alt inkluderingsarbeidet som utøves av enkeltpersoner, organisasjoner og lokale myndigheter for å gi rom til flyktninger og andre som trues av ekskludering. Biskopen nevnte den lokale, muslimske grønnsakhandleren Fahran på Årnes som regelmessig gir en fruktkurv til kirkens kirkekaffe som eksempel. - Jeg sett hvordan kommune etter kommune bosetter mennesker som har et anerkjent beskyttelsesbehov – 1662 i Borg bispedømme i 2016. Det er mer enn tre ganger bosettingen i 2012. Forfulgte får nytt håp, og vi får alle del i håpet om en berikende fremtid, sa biskopen.
Skam et håpstegn
Biskopen pekte på at det er oppsiktsvekkende at dramaserien «Skam» har så stor seersuksess både i Norge og i andre vestlige land. -Det er et håpstegn at ungdommers krevende virkelighet blir gjenkjent og akseptert i det offentlige rom, og ikke skjøvet under teppet, uttalte biskopen. På samme måte løfter Rettighetsutvalgets NOU «På lik linje» levekårene for mennesker med utviklingshemming fram og gir håp ved å anbefale konkrete handlingsmuligheter som, dersom de gjennomføres, vil gi fremtidshåp for en av de mest oversette gruppene i vårt land.
Håpstegn i Den norske kirke
Den norske kirkes kirkerom, gudstjenesteliv og fellesskapsarenaer er tegn på et håp som er synlig og tilstedeværende: Ungdom strømmer til Den norske kirke i Borg på leting etter rom og plass i en tid der forventninger, nyhetsbildene og konformitetspress skaper mange engstelige sjeler. Tusenvis av foreldre bringer barn sine til dåp for å uttrykke sin tilhørighet til evighetens tråder i sine og barnets liv - og stadig flere har oppdaget livskraften i møte med nattverdens brød og vin.
Biskopen avsluttet nyttårstalen med å slå fast at kirken er et sted for håp og vil gi mennesker frimodighet til å være håpets bærere i kjærlighetsgjerninger for nesten og skaperverket, i det yrke og den posisjon hver og en måtte ha, som personer og som fellesskap.