– Jeg har vært borti tilfeller der en flyktning som har blitt omvendt til kristendommen, etter min vurdering viste dypere kunnskaper om kristen tro enn saksbehandlerne i UNE, men han ble likevel ikke trodd på at han var en ekte konvertitt, sa Stein Reinertsen under debatten.
Reinertsen har vært vitne i flere rettssaker mellom myndighetene og konvertitter, blant annet for flyktninger fra Afghanistan. Han har også som prest døpt mellom 10 og 15 konvertitter som han har fulgt over lengre tid og blitt godt kjent med.
Tidligere biskop Tor B. Jørgensen har også møtt som vitne for konvertitter. Han reagerer på kunnskapsmangel blant saksbehandlerne i UNE (Utlendingsnemnda) som skal avgjøre om en persons omvendelse er troverdig eller ikke.
-Saksbehandlerne avslører stor mangel på kunnskaper om den kristne troen og hva en omvendelse innebærer for et menneskes identitet og liv.
Jørgesen reagerer også på at flyktninger får spørsmål under intervjuene som er så detaljerte at mange garvede kristne hadde hatt problemer med å svare på dem.
UNE sender konvertitter hjem
Kommunikasjonsdirektør i UNE, Bjørn Lyster, repliserte at UNE har justert på hvordan spørsmålene stilles, og at de nå stiller mer åpne spørsmål der flyktningen får anledning til å forklare sin tro med egne ord. Lyster ville imidlertid ikke innrømme at UNE sender folk tilbake til forfølgelse:
-Vi kjenner til at konvertitter som er sendt tilbake til Iran ikke kan utøve sin religion fritt. Dette er brudd på menneskerettighetene, men det er ikke nødvendigvis forfølgelse slik vi tolker Flyktningekonvensjonen, sa Lyster.
Lyster redegjorde for at de fleste konvertittsaker handler om mennesker fra Afghanistan eller Iran. Tall fra de siste fem årene viser at bare ti prosent av Iranere som hevder at de er konvertitter, får oppholdstillatelse i Norge. For Afghanere er tallet ca. 30 prosent.
-Vår praksis er at ingen som vi anser som ekte konvertitter sendes tilbake til Afghanistan. Når det gjelder Iran, er det annerledes. En del iranske konvertitter blir sendt hjem igjen fordi vi anser at det ikke er fare for at de vil bli forfulgt, sa Lyster.
Advokat Brynjar Meling imøtegikk dette. Han har blant annet bistått konvertitter som er sendt tilbake til Iran. Han har eksempler på at disse er blitt arrestert når de er kommet tilbake, og at de senere har fått status som flyktninger av FN.
Meling kritiserte også at UNE ser bort fra vitneforklaringer fra prester, pastorer og biskoper, mennesker som har god kjennskap til disse menneskenes troshistorier.
Til dette svarte Bjørn Lyster i UNE at man ikke ser bort fra forklaringer til slike vitner, men at deres forklaringer ikke nødvendigvis bli tillagt avgjørende vekt.
Også kritikk fra stortingsfolk
Med i debatten var også flere stortingspolitiere. Kjell Ingolf Robstad fra KrF var sikker på at flere ekte konvertitter er sendt tilbake til sin hjemland. Han etterlyste endringer i måten konvertitter behandles på. Også Svein Harberg (H) mener UNE har noe å gå på for å forbedre seg, blant annet ved å forberede sakene bedre. Jon Engen Helgheim (FrP) var den eneste av politikerne som ikke uttrykte noen bekymringer for at konvertitter behandles for strengt.
Kari Henriksen (AP) poengterte at det er vanskelig å vurdere et menneskes troverdighet, spesielt i trosspørsmål. Hun etterlyste likevel større åpenhet omkring konvertittsaker fra UNEs side, og dessuten at den religionsfaglige kompetansen i UNE må styrkes.
Bispemøtet har sammen med blant andre NOAS utarbeidet en rapport om konvertittenes rettssikkerhet. Her kommer det blant annet fram at Norges praksis i konvertittsaker med iranere er langt strengere enn hva tilfellet er i Danmark og Storbritannia.
Rapporten fra bispemøtet/NOAS kan leses her.