Vi har fått en ny trasè for riksvei 4 gjennom Gran. Den er blitt skikkelig flott. Med all trafikken som forventes komme, måtte det støyskjerming til. Store voller er laget langs veien. For selv om det er viktig å komme raskt frem, er det viktigere å kunne høre sin egen tanke.
Det å kunne være tilstede i sitt eget liv, uten at fremmed støy ødelegger, er en verdi vi verdsetter høyt Derfor støtter vi tanken om trafikal støyskjerming. Men det finnes mange andre støykilder som vi aldri tar oss bryet med å spørre hvordan vi skal skjerme oss mot. Det er nesten så vi forbeholder oss retten til å bli adspredt og ikke fullt og helt ha fokus på det vi jobber med.
Reklame, media, internett, sosiale kanaler og populærmusikk er ulike varianter av den støy som omgir menneskelivet. Det skal gode skuldre til å bære slikt - og gode ører, Aller best hadde det vært om vi kunne ha lagt noe som ligner på støyskjerming også her. Da hadde det blitt lettere å holde fast på det som står gjennom alle tider.
Med dette som bakteppe går tankene mine til kommende søndags prekentekst. Mannen vi møter der var døv og hadde vondt for å tale. I utgangspunktet kan man neppe si at han var særlig disponert for ytre støypåvirkning. Men den indre hadde han antagelig kjent i fullt monn. Disiplene kom med ham til Jesus og bad ham legge hendene på mannen. Jesus stakk fingrene i ørene hans, løftet blikket mot himmelen og sa: Effata – lukk deg opp! Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans ble løst, så han talte rent.
For meg handler denne fortellingen ikke bare om at Jesus får døve til å høre, men at han gir oss alle evnen til å skjelne det vesentlige fra det uvesentlige, det som bygger opp fra det som river ned. Derfor legger han inn en type støyskjerming i ethvert menneskesinn – det gjelder bare å ta den i bruk. På mange vis er den å sammenligne med de hjelpemidler som pasienter plaget med øresus eller tinnitus får tilbud om.
For slike pasienter gis det høreapparater til begge ørene. Jeg har selv fått slike apparater. De kobles sammen med telefonen slik at en, via bluetoothteknologi, kan få lyden fra den som ringer direkte på øret. Slik ønsker også Gud å komme til orde. Det blir en utrolig nærhetsfølelse av det, som om den som ringer er hos den som lytter der og da. I tillegg kan en gå med radiolyd på øret hele dagen og f.eks lytte til «alltid klassisk.» Det har hevet livskvaliteten betraktelig. For det å få skjermet bort det som tok krefter og negativ oppmerksomhet, og i stedet få evne til å få tak i det jeg virkelig ønsker å høre, gjør sammenligningen mellom høreapparatene og underfortellingen gyldig.
For i møte med hva Gud vil ha sagt, så handler det ikke bare om å være stille, men om å få hjelp til å holde fokus på alle de tingene som kan gi meg håp, fremtid og tro. Derfor kan vi nok trenge støyskjerming ganske mange av oss.
Salmeforslag: 552: «Opna deg, hjarte»