Om du ikke har vært her før, vil jeg i denne lille artikkelen vise at det finnes noen små, nesten «grafiske» elementer som knytter Dynnasteinen sammen med både Mariakirken på Granavollen og Hadeland treningssenter nede i Vassenden.
Dynnasteinen er et av de eldste billedmonumentene over kristen tro i Norge. Hadeland folke-museum har en kopi. Den er verd å studere nærmere. På steinen er det flotte tegninger av de tre vise menn. De skjønte at en konge var født da de så en ny stjerne på himmelen. Så dro de for å hylle ham.
Stjernen på Dynnasteinen er holdt i en veldig enkel, nesten stilisert form. Den har bare fire armer, en spiss vender opp, en ned – mens de to siste peker ut til hver sin side. Det blir nesten som et kors.
Når vi kommer inn i Mariakirken ser vi ganske snart at stjernen fra Dynnasteinen er felt inn i det korset som bæres inn når en gudstjeneste skal begynne og ut igjen når livet venter utenfor kirken. Med en slik bruk av stjernen fra Dynnasteinen uttvides forståelsen av hva stjernen betyr. Den påskehøytid som ligger for døren henter kraft fra julens budskap. Når Gud ber sin egen sønn dra opp til Jerusalem for å dø på korset, så er det for å hjelpe oss med de tingene vi ikke klarer å takle på egenhånd. At stjernen er blitt til et kors, forteller meg noe om at Gud ikke bare sitter i sin himmel og følger halvveis med på hva menneskene gjør med livet sitt. Han ønsker at vi skal få krefter og pågangsmot til å ta tak i livet slik det er. Kanskje det er derfor stjernen også finnes på firmamerket til de som har levert treningssykler til spinningsalen. De vet at det i livet ofte handler om hvor en kan hente krefter. Mitt budskap er enkelt: De beste kreftene får du fra den stjerne som i påsken ble til et kors for at vi skulle få krefter til å leve.
God påske!