Denne søndagen har vi ofte kalt de falske profeters søndag. Det er et tiltak jeg aldri helt har skjønt berettigelsen av. Riktignok sier Jesus i dagens hovedtekst: "Ta dere i vare for de falske profeter." (Matt 7,15) Jeg oppfatter omsorgen i Jesu ord, at vi må passe på at ingen får tatt fra oss det vi kan bygges livet vårt på. Likefullt synes jeg at å avsette en hel søndag til slike forsiktighetstiltak, er mer et uttrykk for utrygghet enn et forsøk på å verne om den rette lære.
Mange av oss har vært prester i mange år. Gjennom utdannelsen fikk vi med oss et solid læremessig grunnlag som skulle gjøre oss trygge nok til å gå i samtale med dem som tenker annerledes. Jeg har ikke lyst til at kirken skal utvikle seg til å bli mer kontrollerende og mindre åpen. Om den skal bruke tid på å trekke grensene mellom hvem som står på innsiden eller utsiden av "den rette lære" så må dette være en pågående prosess som ikke bare retter seg mot de vandre, men også ser på hva vi selv står fram med.
Det betyr ikke at jeg mener at folk stort sett kan mene og tro som de vil. Men jeg har lært meg noe om at jeg alltid har noe å lære av dem som tenker annerledes. De kan få meg til å se nye sider ved guddommen som jeg ikke har lagt merke til før.
Hvordan prestene på kommende søndag kan klare å gi Jeremia den plass han med rette har krev på, er ikke sagt i en enkel formel. Men om du begynner med å tegne et tidshistorisk bilde av ham, kan du i hoveddelen av prekenen ta utgangspunkt i hva han sier i åpningsordene: "Hør ikke på ordene til de profetene som profeterer for dere! De gjør dere tomme! De forteller om syn fra sitt eget hjerte og ikke fra Herrens munn. "
Forkynnelse handler om mer enn å komme med tanker som er hentet fra vårt eget bryst. Innledningsordene hos Jeremia blir den lakmustesten alle som forkynner må være villig til å underlegge seg i en kritisk etterprøvelse. Det betyr allikevel ikke at vi er satt til kun å repetere gamle trossannheter slik de alltid har vært sagt. Vi må ta risikoen med å slippe evangeliet løs og gi det nye uttrykk, aktiv relevans og uttalt sammenheng med den verden vi lever i. Bare slik kan vi sørge for at det er ord fra Guds egen munn som blir forkynt.
Salmeforslag: nr 571 - "Gud, la ditt ord i nåde lykkes"