Sokneprest i Åmot, Marit Stenrud Buflod, delte denne meditasjonen under en gudtjeneste i Deset kirke 24. april i år, i forbindelse med biskopens visitas i Åmot. Vi har fått lov å gjengi den her:
------------
Det første Gud skapte var himmelen og jorden. Menneskene ble satt i Guds egen hage, Paradis.
Olav H. Hauge har skrevet et lite dikt jeg grunner mye på for tiden. "Eg ser på ei gamal spegel", heter det.
Framsida spegel.
Baksida eit bilete av Edens hage.
Eit underleg påfunn
av den gamle glasmeisteren.
Et underlig påfunn. Jeg får liksom ikke undret meg ferdig over det. Og nå som jeg har det med meg i bakhodet hele tiden, så ser jeg det rundt meg hele tiden. Det underlige påfunnet er jo overalt i verden!
Tenk etter. På ene siden av jordkloden er det natt. På andre siden er det dag. Altså framsida natt, baksida dag.
Og vintern: Framsida snø, baksida nye spirer.
Mennesker: Framsida en mors kjærlighet til barnet sitt, baksida Guds kjærlighet til oss.
Framsida; fortellingen om sauen som ble borte, baksida fortellingen om Gud som alltid leter etter og finner oss.
Er det slik dikteren tenkte diktet? Framsida: et dikt om et speil og en glasskunstner med et forunderlig påfunn, baksida en fortelling om at det finnes noe som peker utover seg selv eller sier noe mer enn bare det konkrete? Framsida: glasskunstner, baksida Gud skaperen? Framsida verden og naturen som ruller og går, baksida en skapende kraft som VIL ?
Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede frem. Merker dere det ikke? , sier Gud gjennom profeten Jesaja i det gamle testamentet.
I det gamle testamentet er Guds navn skjult. Guds ansikt også. Moses fikk se Gud en gang; men bare Gud bakfra, baksiden.
Gud heter noe som kanskje betyr Jeg Er.
Framsida: Jeg er. Baksida: Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede frem. Merker dere det ikke?
Gud Er. Skaper. Kjærlighet. Noe nytt. Nye dager, nye muligheter, nye begynnelser. Det er Gud. Guds vesen. Guds - Jeg Er.
Vi mennesker er også skapende. Vi er jo på en måte også en bakside, vi er Guds bilde på jord. Vi er kreative, produktive. Har og får idéer. Noen mennesker har til og med evnen til å få mange idéer og tillegg evne til å sette dem ut i live!
Vidar Sandbeck var et sånt menneske. Vi har fylt denne kvelden med mange av hans viser. Gode melodier, dansbare, fengende. Tekstene hans det samme: handler om ting vi kjenner igjen. Situasjoner vi alle har erfart. Fortalt med humor og snert.
Altså: Framsida: ting vi lett kjenner igjen og kan le av. Mens Baksida: En lengsel, en dybde, en sårhet og et håp? Slik oppfatter jeg mye av det han har skapt.
Vårsøg, overskriften vi valgte til kvelden. Første sangen i gudstjenesten. Hans Hyldbakk skrev teksten. Han priser våren, lyden av den, opplevelsen av den, i sitt dikt. Diktet ble skrevet og utgitt våren 1945. Handler det også om freden som endelig kom?
Framsida - vår. Baksida - freden.
Nå skaper Gud noe nytt. Det spirer allerede frem. Merker dere det ikke?
Jo, vi merker det! I hagen min bryter krokusen seg gjennom de siste restene av snø og is. Fuglene bygger reir til den store gullmedaljen i datteras fuglekasse. Grønt titter opp mellom det tørre brune jeg ikke har fått klippet ned fra i fjor i blomsterbedene. Visst merker vi at det er vår! At naturen tar til på nytt! Nytt liv, ny sesong. Varmere, lysere, lettere!
Framsida: vår i verden, i Åmot, på Deset. Baksida: Himmelhåpet, den nye Edens hage – en bedre vår en gang.
---
Framsida spegel.
Baksida eit bilete av Edens hage.
Eit underleg påfunn
av den gamle glasmeisteren.
---
Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden, som var, er og være skal én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.