Til helgen kan Olsok markeres. Mange steder i bispedømmet er det lagt opp til egne arrangement på selve minnedagen for Olavs død. Andre steder velger man å ta markeringen inn i gudstjenesten dagen etter.
Bispedømmet vårt har lenge forsøkt å stimulere til slike markeringer og mener de kan bidra til økt forståelse av offervilje og tjenersinn, fornyelse av gamle pilegrimstradisjoner og øket bevissthet om hva et kristent liv egentlig går ut på. Ja, vi skal sågar for andre år på rad arrangere et eget Olavseminar på Granavollen i slutten av august for å få bedre grep om hvilke verdier til livet den nye troen brakte med seg, da den for alvor slo røtter i landet i tiden etter Olavs død
Prekenteksten kunne gjerne vært holdt som et innlegg på det seminaret. For Jesu ord i Johannes 12, 14 - 16 er ladet med holdninger til hvordan vi skal møte hverandre i det livet vi har fått å leve. Ordene er nok først og fremst som en hentydning til hva som skal skje med ham, men alt veves så tett sammen. Gjennom ydmykhet, tjenersinn og offervilje kan vi være med på å virkeliggjøre Guds tanke med oss.
Den setningen i teksten som må bli selve omdreiningspunktet i forhold til prekenen er: «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt».
Dette er vakre ord, men vanskelige å forstå. En av de salmene som har hjulpet meg til å komme teksten litt nærmere, er Svein Ellingsens «Såkorn som dør i jorden».
Såkorn som dør i jorden, oppstår som fylte aks
Druer som knuses i gjærkar modnes til gyllen vin
Gud, gi oss troen tilbake, tro gjennom dypest mørke
liv gjennom natt og død.
Ellingsen bruker såkornet og druene som bilder på krefter og muligheter som vi alle bærer med oss, men som må underlegges en større vilje om vi skal få utføre det han har tenkt oss til.
På 1990-tallet fikk jeg ved en anledning stå ved Dostojevskijs grav i St. Petersburg og oppdage at noen hadde valgt å sette ordet om hvetekornet som gravskrift for den store forfatteren: Da demret det for meg at ordene kanskje må ha noe med ydmykhet og kamp mot selvforherligelse å gjøre – «hva jeg i meg selv må døde».
Derfor kan det være tjenlig å bruke avslutningen av det mange med urette kaller Frans av Asissis bønn, som tvillingtekst til prekenteksten. For Jesus ønsker å hjelpe oss til å komme dit at vi selv kan si:
Mester, hjelp meg å søke
Ikke så mye å bli trøstet som å trøste;
Ikke så mye å bli forstått som å forstå,
Ikke så mye å bli elsket som å elske.
For det er ved å gi at vi får
ved å tilgi at vi blir tilgitt
ved å miste vårt liv at vi finner det
Det er ved å dø at vi oppstår
Til evig liv.
Salmeforslag: nr 162 «Såkorn som dør i jorden»
Du kan kjøpe billetter til Olavseminaret 30. august «Norges kristne og humanistiske verdier» på ticketmaster.no eller ved å ringe 815 33 133. Deltakeravgiften på kr. 500,- inkluderer foredrag og debatt, lunsj og kaffe.aster.