Hva er pinsen?
Pinsen er nok for mange en litt «ukjent høytid». For hva er egentlig pinsen? Da er det annerledes med jul og påske; disse høytidene har tydelige tradisjoner, og i kirken leses det veldig kjente og kjære bibelfortellinger. Pinsetradisjonen er derimot ikke like tydelige. Det er ingen tvil om at påsken er selve hjertet i kirkeåret; de andre delene av kirkeåret må innrette seg etter når påsken tiltreffer. Men det er pinsen som fullbyrder påsken – de to kan faktisk ikke skilles fra hverandre. I dypest forstand blir derfor ikke pinsen en egen høytid, men påskens besegling. Vi kan alt se det i selve definisjonen av ordet pinse; som kommer fra det greske pentekosté, som rett og slett betyr femtiende. Altså, pinse er den femtiende dagen etter påske. Så vi kan allerede i navnet se linken til påsken; de utgjør en enhet.
Symbolene - ildtunger og due
Pinsen handler om Den hellig ånd. Noen prester har på sin røde stola flammer eller ildtunger. Og over prekestolen i enkelte kirker, ser man ofte en due. Disse to symbolene er det nærmeste vi kommer et bilde av Den hellige ånd. Det første symbolet, ildtungene spiller på teksten fra Apostlenes gjerninger om den første kristne pinse; da tunger av ild viste seg for disiplene, og satte seg på hver enkelt av dem. De ble da fylt av Den hellige ånd. Duesymbolet knytter Ånden sammen med dåpen – og i mange kirker finner man derfor også en due over døpefonten. Og dåpen blir selvsagt veldig viktig når vi snakker om pinse og Hellig Ånden. Det står i skriften at på pinsedag ble hele 3000 mennesker døpt med vann og ånd! Så det hele startet i Jerusalem på pinsedag; og derfor sier vi også at pinsen er kirkens fødselsdag.
Den hellige ånd
Men det er allikevel vanskelig å beskrive Ånden. Vi ser den jo ikke. Jesus selv sier i Johannes-evangeliet: «Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn.» Vi ser ikke Ånden, men vi har den i oss. Gitt i dåpen. Vi kan kjenne det i hjertene våre.
Det finnes flere salmer i salmeboken vår som prøver å gi et bilde av Den hellige ånd. En av nyere dato beskriver Ånden slik:
«Som vinden stryker mine kinn, slik er Den hellig åndens vind, den strømmer rundt meg, alltid nær, den hjelper meg å leve her.
Lik luften som jeg puster inn, slik er Den hellig åndens vind. Den fyller hvert et åndedrag og gir meg krefter dag for dag.
Og Åndens frukt skal være fred og glede, godhet, kjærlighet, et trofast og tålmodig sinn, det vil Den hellig åndens vind.
Hør, Ånden blåser dit den vil, i sterke kast, og myk og mild. Kom, blås til meg og gi meg tro, la Åndens frukter i meg gro.»
(Nr. 521 T: Anne-Ruth Jangaard 1992 M: Øystein Wang 1992)
Denne salmen får frem mye av det vakre som ligger i Åndens virke. Og dette er en god link til det Jesus ønsker å formidle; «Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere». Ånden holder Kristus nær. Ånden virker rundt oss hele tiden, selv om vi ikke kan se den. Men vi kan kjenne den igjennom det kirkelige fellesskapet. Igjennom nattverds gaver. Igjennom ordene fra Herren.
Pinsen - kirkens fødselsdag
Og derfor er pinsen en så viktig stund; det er kirkens fødselsdag, og Jesus lot oss ikke være alene som foreldreløse barn. Han er oss nær. I sin kjærlighet og med sin nåde. Og han har lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende.
God pinse!