Ulike tradisjoner
Vi har forskjellige tradisjoner rundt nyttårshelgen. Det gjelder også for de gudstjenester som holdes. Noen steder er det minnegudstjenester på ettermiddagen. Gjennom det forsøker en å «lukke» det året som var, for at folk lettere skal kunne møte nyåret mer åpent og med større evne til å se mulighetene.
Andre steder har man erfaring for at en midnattsgudstjeneste er den beste løsningen Da kommer en til kirke og deltar på en gudstjeneste på max 45 minutter. Gudstjenesten planlegges til å være ferdig presis kl.24.00. Dermed blir velsignelsen det første man tar med seg inn i det nye året. Ingen dum idé å feire nyttår slik.
Tekstene er alvorlige
Prekenteksten på nyttårsaften handler om en vingård. I den har eieren ansatt en gartner. Han skal passe på at trær og planter får utvikle seg i henhold til hva de har forutsetning for. En dag kommer vingårdsherren på besøk. Han vil se frukt. På treet de stanser ved finner han ingen. Betagende er det å lese hvordan gartneren får fremforhandlet en avtale om at det kan bli stående enda et år. Det er dette punktet i samtalen all oppmerksomhet strekker seg frem mot. Bærer ikke treet frukt da heller, skal det hugges ned og kastes på ilden»
Nærhet fremfor nyttårsforsetter
Det er godt at Jesus bruker slike bilder. For du kan ikke be et tre om å bestemme seg for å bære frukt. Har det mistet den evnen, må andre inn og gjøre noe. Å be det sette opp nyttårsforsetter, vil ikke tjene saken. Du kan bare be et tre om å la seg beskjære, la seg bli stelt med, så det tar imot den veiledning gartneren gir. Det samme kan gjøres overfor mennesker, For beskjæring er i en sum å fjerne det som hemmer veksten som person. Det hadde vært en gave å bli utsatt for slikt
Hvem gartneren er?
I livet mitt finnes det mange som hjelper meg til å tro at jeg kan få noe til. Familie og venner betyr utrolig mye. Den viktigste veiledningen får jeg allikevel av Jesus Kristus selv. Han er stadig ute og går i den hagen hvor jeg får være et av mange trær. Her kommer han ikke bare med salve og trøst. Øksen har han sjelden med. Men Kaj Munk bruker et sted et uttrykk som lyder: «Han bærer den skarpeste kniv i den ømmeste hånd» Det er et sterkt bilde på hvordan Jesus viser oss hvem Gud er. En som gjerne vil hjelpe oss til å bære frem frukt, frukt som varer. Han kan jeg tro at vil være med meg, også inn i 2017.
Salmeforslag: «Snehvit er natten» nr. 838. Tekst: Arnulf Øverland, mel: Kjell Mørk Karlsen.