Det er ikke så ofte vi hører om svigermor i forkynnelsen i kirken. Kommende søndag kan bli et hederlig unntak. Der nevnes svigermor helt eksplisitt i selve teksten. Da kan vi vel neppe hoppe bukk over henne i prekenen heller. Skal prekenen videreutvikles som det sted hvor vi utfordres til å møte andre med det samme sinnelag som vi er møtt med av Kristus, ja, da må også svigermor høre med.
I kommende søndags prekentekst fortelles det at Jesus en gang kom hjem til Peter. Der lå svigermoren hans (altså Peters) hjemme med feber. Det er alt vi får vite om situasjonen – dermed overlates vi til å gjette dess mer. Kona til Peter omtales ikke med et ord. Kanskje hadde hun reist på handletur inne i sentrum og tenkt «at nå fikk jammen Peter bidra litt han også. Han stikker jo av med denne Jesus både titt i og ofte. Nå er det jeg som trenger hjelp, jeg orker ikke småklagingen til mora mi hele tiden»
Peter hadde stilt opp han, men ingenting i Bibelen tyder på at han var særlig flink med dem som trengte småpratende omsorg. Han var mer en mann for de store anledninger. Derfor var kanskje ikke stemningen den aller beste når så Jesus kommer på besøk. Jeg ser for meg at svigermor ligger under et pledd midt i stuen og småfryser, mens Peter står på kjøkkenet og lurer på om det er en varm kopp te eller noe kald drikke han burde tilby.
Da kommer Jesus – «han rører ved hånden hennes og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham»
Så enkelt kan det gjøres. Det er ikke nødvendigvis de mange ordene den febersyke trenger, men de små ord og handlinger som hjelper den syke til mer å tenke på hvordan jeg kan bli frisk enn fortsette å føle seg dårlig. Selv om ingen av oss har evnen til å gjøre folk friske, har vi i Jesu møte med Peters svigermor en veiledning i hvordan vi kan gjøre andre, også svigermødre friskere. Den er verd å få med seg.
Det hjelper mye med en lett kroppskontakt eller en klut mot pannen, et vennlig ord eller et åpent smil, en uttalt vilje til å snakke uten at så mange ord blir sagt. Tekoppen som Peter var i ferd med å lage til, har gode muligheter til å bli forstått et ønske om å bidra. Alt sammen skaper en i møte-kommende kultur hvor det viktigste er å stille opp for den som trenger det. Også svigermødre har rett til å være syke en gang imellom.
Det andre denne fortellingen minner meg om er hvor viktig tilstedeværelse er. Det er Jesus rågod på.
Han er der med hele seg. Fanger opp det som for den andre er viktig, og møter vedkommende på det han/hun trenger. Det er det viktig også å møte svigermødre på.
Salmeforslag: 524 – Kom, la oss kjærlig vandre