Kirkeåret er en ordning som kan virke litt fjern for mange. Men det er et slags pedagogisk grep for lettere å få den nødvendige plass til de tre kirkelige høytidene - jul, påske og pinse - og gjennom tekstvalg og aktiv bruk av liturgiske farer skape forventning om hva vi neste søndag kan komme til å høre mere om. Hva som hører til de ulike tekstrekker ble justert for noen år siden. Samtidig fikk vi noen nye betegnelser på noen av søndagene.
På torsdag feiret vi Kristi himmelfartsdag. Da ble påsketiden avsluttet i og med at Jesus etter den dagen ikke lenger går synlig rundt på jorden.
Påsketidens gudstjenester kalte vi tidligere " søndager etter påske". I dag sier ikke lenger "etter påske," men "i påsketiden" Jeg liker den tellemåten. Riktignok var det flere enn meg som gikk surr i år - da det jo bli en søndag mer i påsketiden enn som ved tellingen "etter påske". Men den nye tellemåten gir påsken en større betydning enn tidligere, samtidig som den søndagen vi skal feire til helgen får et slags fiolett preg, slik vi har det både før jul og i tiden inn mot påsken. " Søndag før pinse" er navnet den har fått. Er ikke selve navnet også fullt av forventning?
Hvis jeg skulle holdt gudstjeneste til helgen, hadde jeg undersøkt om jeg kunne bruke lilla stola. A bære lille stola denne søndagen ville være som å si: Denne gudstjenesten holdes " mens vi venter på Gud"
For Gud vil ikke la oss være alene. Men han har gitt oss denne søndagen for at vi skal kjenne på hvor viktig det er at han kommer og vil være vår talsmann i tykt som i tynt.
I den konfirmantboken vi brukte da jeg begynte som prest, kalte forfatterne avsnittet om Den hellige Ånd for "Gud hos oss nå." Det synes jeg fremdeles er en god måte å forklare hva og hvem Ånden her. Han er Gud selv, og han opptrer på vår side. For han vil hjelpe oss å finne ord på hvordan troen kan uttrykkes i ord og hvordan vi igjennom det kan lære oss til å snakke med andre. En slik Gud er virkelig verd å vente på.... .
For "Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen "
Salmeforslag: nr. 227 – «Sannhets tolk og taler»