På langfredag skal vi lese hele Jesu lidelseshistorie i kirkene rundt forbi. Dette året skal vi lytte til hvordan Lukas skriver. Det er en spesiell opplevelse å bare sitte og lytte til en slik lang fortelling. Det skapes så mange bilder. Vandringen på Via dolorosa er ikke bare opptatt av å få frem hva som skjedde med Jesus, men vil gjerne få oss til å identifisere oss med de mange som sto langs ruten og som ble møtt av Jesu blikk.
Han så folkemengden som fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. Men Jesus sa: «Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.» Mange av oss har grunnet mye på hva det betyr. Et svar kan være: «Bruk ikke omsorgsevnen deres på meg, bruk den på dere selv og barna deres. Jeg vet hva jeg må gjøre. Det er for dere jeg gjør det! Bruk derfor kreftene på de utfordringer som ligger foran».
Han så dem som spikret ham opp på korset og møtte sine mordere med kjærlighetens budskap. Han kunne ha brukt harde ord. Det var all grunn til å bli sint. Jeg hadde ikke reagert om det hadde kommet noen ukvemsord. I følge Lukas sa han bare: «Far tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør».
Han så de to som ble korsfestet sammen med ham og lot seg ikke merke med at den ene av forbryterne spottet ham og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!»
Den andre forbryteren irettesatte ham og sa til slutt, henvendt til Jesus: «Husk på meg når du kommer i ditt rike» Da svarte Jesus: «Sannelig, sannelig jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis»