Hverdagstanker i en adventstid: Jeg synger meg en lilla salme.

4. søndag i advent. Prekentekst: Lukas 1, 46 – 55

Madonnaen i Hedalen stavkirke

Vi er mange som har lært oss til å bli glade i Erik Bye`s «Blå salme». Den er så menneskelig i formen og skildrer livet slik det er. Derfor brukes den mye ved begravelser, etter hvert også ved gudstjenester.
Marias lovsang, som er prekentekst på 4. søndag i advent, hadde også fortjent å bli betegnet med en av fargene på fargekartet. Jeg velger å kalle den en lilla salme og skal prøve å forklare deg hvorfor.

I begynnelsen av adventstiden var noen av barnebarna på besøk. Et av dem er veldig glad i å fargelegge. Det varte ikke så lenge før vi hadde funnet frem fargestifter og tegnesaker. Hun nettopp funnet ut at det går an å legge to farger oppå hverandre og få fram en tredje og sa:

«Se nå! Først tar jeg en rød farge og så fargelegger jeg med den her nederst på arket og tegner jorda vi bor på.»
Med raske, målrettede bevegelser fikk hun laget et bredt felt nederst på arket. Da hun var ferdig, sjekket hun om jeg fremdeles hadde oppmerksomheten på henne. Så tok hun en blå fargestift og sa: «Nå skal jeg fargelegge himmelen over oss. Men om en liten stund skal du se noe rart: Der hvor himmelen kommer helt med på jorda og legger seg oppå den rød fargen blir det en annen farge – en fin lillafarge.»

Jeg satt helt stille, lyttet, så og lærte. For med ordene sine hadde hun holdt en liten preken for meg. Den passer som hånd i hanske til den prekenteksten vi har fått på siste adventssøndagen før jul. Der er det Maria som synger – en lilla salme.

Dette er en av de mest brukte lovsangene i kirkens historie. Utallige komponister har satt melodi til den. Selv liker jeg de mer innadvendte tonesettingene best. For det er en slags ydmykhet som ligger i de ordene Maria bruker. Hun hadde jo nettopp ( Luk 1, 26 – 38) møtt en engel som fortalte henne at hun skulle bli mor til en «som skal være stor og kalles den høyestes sønn og du skal gi ham navnet Jesus». Den dagen hadde himmelen ikke bare berørt jorden, men satt sine fotspor her. Det var blitt et lilla avtrykk i huset der hun bodde. Fargene var blandet . Nå var en vei staket ut for Maria. Hennes advent ville bli å la Frelseren få komme i og gjennom henne.

Det er flott å se hvordan Maria umiddelbart svarer med et «ok – da!» . Lukas viser en forståelse for Maria`s dilemma ved at han ikke kjører inn lovsangen inn som noe som skjer umiddelbart, som på kommando etter at beskjed er gitt.

Lovsangen måtte få tid på seg til å modnes frem. Etter at Maria hadde søkt trøst og veiledning hos sin slektning Elisabet er hun klar til å synge sin lilla salme. Vi synger den gjerne sammen med henne.. Melodien kunne hun fra før. ..

Salmeforslag: nr 130 – «Alle kilder bryter fram i glede»

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"