I år markerer vi at det er 500 år siden reformasjonen. Å reformere betyr å forandre, og det ble helt klart store endringer i både kirke og samfunn. En av de store oppdagelsene til Martin Luther og hans meningsfeller var betydningen av nåde. Mennesker blir rettferdige for Gud ene og alene gjennom Guds nåde slik som den ble gitt oss gjennom Jesus Kristus. Og jeg tenker at det knapt finnes et sterkere avtrykk av nåde enn i budskapet fra den hellige påsken i Jerusalem for 2000 år siden.
Den stille uke er en bevegelse fra fest og glede, gjennom måltidsfellesskap med gode venner, til død, fortvilelse og rådvillhet. Det er en realitetsbevegelse – i denne uken gjennomlever Jesus mange av sidene ved det å være menneske. Derfor er det så sterkt at kjærligheten viser seg så overmåte stor – Jesus reiser opp på påskedag! Død, fortvilelse og rådvillhet vendes til liv, håp og glede! Påsken står i kjærligheten og nådens tegn – og Jesus kommer oss i møte med å si: «Frykt ikke!». Disse to enkle ordene som er så godt å høre!
Årets reformasjonsjubileum gir anledning til å reflektere over det som har vært – men det er like viktig å se fremover. Arven fra reformasjonen, om betydningen av nåde er like aktuelt i dag som den gang. Vi trenger alle nåde – samme hvor vi er i verden og samme hvem vi er. Nåden er gratis – gitt oss alle gjennom Jesus Kristus. Påsken er det sterkeste vitnesbyrdet – et nådens tegn.
Så la oss være nådige med hverandre denne høytiden! Ved å se på hverandre gjennom linsene av nåde kan vi skape gode øyeblikk, for ofte er det faktisk ikke mer som skal til!