1.februar 1999 leste biskop Rosemarie Köhn opp dokumentet «Sannheten tro i kjærlighet» under stor mediedekning. Dokumentet ender med beslutningen om at Siri Sunde kan komme tilbake i stillingen som kapellan i Nordre Land. Sunde hadde søkt om permisjon etter å ha inngått partnerskap i 1997- siden det på dette tidspunkt var uklart om det var mulig å være prest i Den norske kirke og å leve i partnerskap.
Dokumentet gir en utførlig beskrivelse av den daværende kirkepolitiske situasjonen, og hvilke standpunkter som ble gjort gjeldende i menighetsråd og presteskap, Kirkemøte og Bispemøte. Et forsøk på å la Lærenemnda avgjøre saken strandet, fordi Lærenemnda mente det var en forvaltningssak uten tilstrekkelig læremessig tyngde. Og samtale med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ga heller ingen avklaring. Så avgjørelsen måtte fattes av biskop Rose.
I tillegg til selve konklusjonen, om at «jeg forutsetter derfor at hun (S.Sunde) fortsetter i sin stilling i Nordre Land..», er det biskop Roses teologiske argumentasjon som er det viktigste i dokumentet. Her peker hun på at det en nå vet om seksualitet og identitet gjør partnerskap til noe helt annet enn det Paulus tar avstand fra. Og at evangeliets aksept av mennesket kullkaster ethvert forsøk på å utdefinere bestemte grupper eller forakte mennesker som er annerledes enn andre. Evangeliet er et gledesbud som gjelder hele mennesket med kropp og sjel og legeme. I møte med sin samtids mindreverdige, er Jesus overraskende positiv og viser kjærlighet og inkluderende respekt. Dette må være rettesnoren også for kirkens praksis i møte med tidens nedvurderte. Partnerskapsloven er en moralsk og god ordning som gir rettsbeskyttelse og mulighet til å ordne sine liv i pakt med sentrale kristne verdier som fellesskap, solidaritet og kjærlighet. Ut fra det overordnede prinsipp om å «være sannheten tro i kjærlighet» fant biskop Rose det derfor helt nødvendig å la Siri Sunde vende tilbake til prestestillingen.
Biskopens beslutning skapte et lite jordskjelv i Den norske kirke. I ettertid kan vi se at "tiden var moden" også på dette punktet. Den videre utviklingen gikk så raskt at det nå virker nesten utrolig hvor omstridt saken var. Biskopens beslutning åpnet en dør – som ikke lot seg stenge. Og de motreaksjonene som kom, skapte igjen sin motreaksjon. Biskop Roses vedtak den gang ga kirken en åpenhet og en legitimitet som den ellers ville slitt i ti-år med å få. Og bidro til at utviklingen for homofiles situasjon kunne gå så raskt framover i storsamfunnet.