Ulykkesmarkeringene er til minne om de som omkom og de som ble hardt skadet i trafikkulykker i 2018, og skal være til støtte for pårørende, trafikkskadde og yrkespersonell som håndterer trafikkulykker i jobben sin. Markeringene arrangeres av trafikksikkerhetsutvalgene i fylket, i samarbeid med vertskommune og Den norske kirke. I Hedmark også i samarbeid med Midt-Hedmark brann- og redningsvesen, Statens vegvesen, politiet, og Trygg Trafikk .
- Med markeringen ønsker vi å gi rom for samtale, ettertanke og omsorg, sier biskop Fiske. Det er naturlig at den utløser følelser knyttet til fortvilelse og savn, men erfaringen viser at disse årvisse samlingene gir hjelp i en vanskelig situasjon. - Vi trenger rom og fellesskap til å gråte i, være sorgtunge, sinte og fortvilte. Til å rope i angst og fortvilelse. Og til ettertankens stillhet.
- Avtrykket etter levd liv, det er der. Minnet etter de som er døde har vi. Det er noe umistelig og dyrebart, og vi vet og kjenner at den som er død aldri blir glemt.
Biskop Solveig Fiske trekker fram et dikt av Aasmund Olavsson Vinje, som beskriver det slik:
I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
Det er du eg ser, du i alt eg høyrer:
I song og fløyte og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.
Ulykkesmarkeringene gir også en anledning til å takke de som er medhjelpere når ulykker skjer. - Arbeidet medhjelperne gjør betyr mye når liv berges, men også når det ikke lykkes å berge liv, sier biskopen. - Det er så viktig for de som har mistet sine, å få høre om alt som ble gjort for de som ikke kunne reddes.
Les også: Førstehjelp ved sorg - konkrete tips som kan gjøre det litt lettere å være til stede for mennesker i sorg
Det var 4 personer som omkom i trafikken i Oppland i 2018. 44 ble hardt skadet.
I Hedmark omkom 8 personer og 250 ble skadet på vegene.
I markeringene tennes det lys, det er samlinger for pårørende, fakkeltog og minneseremoni i kirka der navnene på de som er omkommet leses opp, og det tennes lys for dem.