Langfredag er en vanskelig dag. Dagene i den stille uke følger vi Jesus gjennom historien som ledet frem til korset og lidelsen. Jeg har alltid hatt vanskelig for å finne en modus i meg selv for å møte denne fortellingen. Sorg? Frykt? Tristhet? Ettertanke? Glede…?
I år leses Kristi lidelseshistorie fra evangeliet etter Markus (Mark 14,26-15,37)
Dagens bønn: Evige, nådige Gud du som sendte din Sønn for å lide og dø for vår skyld, vi ber deg: Åpne hjertene våre for korsets gåte. La Kristi kors bli tegnet på håp i en verden merket av lidelse og ondskap, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
På norsk heter dagen langfredag – navnet henspiller på Jesu lidelser. Mørkt. Langt. Stille. På engelsk har de valgt et annet navn: Good Friday. Det viser til hva korshendelsen leder til.
Langfredagens gudstjeneste kommer til hjelp. Den er nedtonet, og fokuserer på fortellingen. I år får vi ikke samles i et kirkerom for å oppleve dette. Men fortellingen har vi tilgang til i bibelen, på nett, i radio eller på TV.
I gudstjenesten i Hamar domkirke på langfredag synges gjerne Improperia Salvatoris Nostri – Vår Herres bebreidelser på korset. Dette er en gammel kirkelig tekst – helt til bake til 800-tallet – og den er brukt i langfredagens gudstjenester i nesten alle kirkefamiliene. Det er en tekst som involverer meg i langfredagens hendelser: Mitt folk, mitt folk, hva har jeg gjort deg? Hva har jeg bedrøvet deg med? Skynd deg, svar meg! Svaret er gjerne et Trishagion: Hellige Herre Gud! Hellige sterke Gud! Hellige udødelige Frelser, miskunne deg over oss! Jesu lidelse på korset er ikke en meningsløs lidelse – den er knyttet til den lidelsen som vi opplever i verden i dag, og i vårt eget liv. Det er gåtefullt, men gir langfredagen en strime av lys: Åpne hjertene våre for korsets gåte. La Kristi kors bli tegnet på håp i en verden merket av lidelse og ondskap. (fra dagens bønn)
Når jeg leser Markus sin korte fortelling, slår beskrivelsen av hvordan menneskene kommer til kort meg: Peter sin skråsikre uttalelse: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Vi vet hvordan det gikk. Det begynner i hagen: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time?» Det er ikke bare verdens lidelse Jesus tar tak i. Det er min tilkortkommenhet. Men Jesus bebreider ikke for å trykke meg ned. Jesus vil løfte meg opp – gi meg håp. Det som er gått i stykker, skal bli helt igjen. Eller som jeg så skrevet med blomster langs turvqeien i går: Alt blir bra! En fantastisk oppmuntring når vi gikk der motløse i koronatanker.
I bønneboken du finner bakerst i Norsk salmebok kan du lese kirkeårsbønnene til Holger Lissner. Her er langfredagens bønn:
Herre, aldri fatter vi det som skjedde
i Golgata-mørket.
Vi dømte din Sønn
for vi ville ikke høre på ham
og se oss selv med hans øyne.
Likevel hører vi nå i hans brutte røst
din kjærlige stemme tale til oss,
og vi ser på hans sårede kropp
at din kjærlighet er sterkere enn vår dom.
Gud, hvor uransakelige dine veier er!
Han elsket for at vi skulle elske.
Han led for å forsone verden med deg,
og han døde for at vi skulle få leve
og bære kjærligheten ut i verden.
Nå skinner lyset i mørket.
Nå tør vi tro og håpe,
og med oss skal alle slekter love, prise og ære deg, Gud Fader og Guds Sønn i ånd og sannhet
fra evighet til evighet