Menighetsrådet er soknets øverste organ. Rådet har 4-10 medlemmer, mennesker med ulik alder og ulike interessefelt, men med det til felles at de har hjerte for kirken lokalt.
Eksempler på saker som menighetsrådet har til behandling er for eksempel kulturarbeid i menigheten, trosopplæring blant døpte mellom 0 og 18 år, tilrettelegging av arbeid blant konfirmanter og ungdom, diakoni og omsorg, relasjonsbygging, gudstjenesteliv, utleie av kirken, uttalelse ved tilsetting av prest og høringsuttalelser, og langsiktig planlegging av menighetens arbeid.
Rådet forvalter innsamlede midler, og oppnevner kommunens kirkelige fellesråd, som forvalter kirker og kirkegårder. Rådet velges for fire år.
Menighetsrådet møtes gjerne 2-5 ganger i halvåret.
Menighetsrådet velger 1-2 representanter til kirkelig fellesråd, eller opptrer som kirkelig fellesråd der det bare er ett sokn i kommunen.
Fellesrådet legger forholdene til rette og hjelper til med å organisere arbeidet i kirken lokalt. Fellesrådet har på mange områder fått fullmakt til å gjøre selvstendige vedtak på vegne av sognene. Fellesrådet er viktig som talerør for den felles strategien i menighetene, og for prioriteringer og økonomi overfor kommunen.
I fellesrådet sitter to medlemmer fra hvert menighetsråd i kommunen, valgt av det enkelte menighetsråd. I kommuner med fem eller flere sokn velges bare ett medlem fra hvert menighetsråd. I tillegg kommer ett medlem valgt av kommunen og en prost eller annen prest oppnevnt av biskopen. Rådet velges for fire år.
Kirkeloven § 14 gir disse konkrete oppgavene til fellesrådet:
- Bygging, drift og vedlikehold av kirker, kirkeinventar og gravplasser.
- Framskaffing og drift av menighets- og prestekontor.
- Framskaffing av lokale, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, også tilrettelegging for funksjonshemmede
- Forvaltning av arbeidsgiveransvaret gjennom å
- opprette/legge ned stillinger
- tilsette/si opp arbeidstakere
- ivareta partsansvar (inngå og si opp tariffavtaler)
- ledelse og arbeidsmiljø
- utøve styringsrett over felles ressurser.
- Forvaltninga av den felles økonomien
- midler frå kommunen
- midler/tilskudd fra staten
- tilskudd fra bispedømmerådet
- midler som menighetsrådene overlater til fellesrådet
- inntekter og formue knyttet til fond, gaver, arv m.v. til kirkebygg, stillinger, osv.
- Administrativ hjelp for prosten når staten gir tilskot til det.
Bispedømmerådet styrer det kirkelige arbeidet på bispedømmeplan ved å støtte og inspirere menighetene i deres arbeid, å prege kirkens vegvalg i aktuelle saker, å tilsette prester, å vedta budsjett, strategier og planer og ved å delta på Kirkemøtet, "kirkens storting" og Den norske kirkes øverste organ.
Bispedømmerådet består av biskopen, sju leke medlemmer - valgt blant og av kirkemedlemmene i bispedømmet, en prest - valgt av prestene i bispedømmet og en lek kirkelig tilsatt - valgt av de lek kirkelig tilsatte i bispedømmet. Rådet sitter i fire år.
Kirkerådet forbereder de sakene som skal behandles av Kirkemøtet, iverksetter Kirkemøtets beslutninger og leder arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger.
Kirkerådet har 15 medlemmer; 10 leke medlemmer, minst én kirkelig tilsatt, og 4 prester. Disse velges av Kirkemøtet. Dessuten er Bispemøtets preses medlem. Kirkerådet velges for 4 år.
Kirkemøtet
Kirkemøtet samles til et seks dagers møte hvert år. Kirkemøtet har 116 medlemmer, medlemmene i de 11 bispedømmerådene, og er det øverste demokratisk valgte organet i Den norske kirke.
Sammensetningen av Kirkemøtet er slik:
77 leke medlemmer som ble valgt ved direkte valg
22 representanter for prester og leke kirkelig tilsatte (valgt av henholdsvis prestene i bispedømmet og de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet)
12 biskoper
3 samiske representanter. (En nordsamisk representant i Nord-Hålogaland bispedømmeråd, en lulesamisk representant i Sør-Hålogaland bispedømmeråd og en sørsamisk representant i Nidaros bispedømmeråd).
1 representant fra Døvekirken (i Oslo bispedømmeråd).
1 leder i Samisk kirkeråd.
Leder av Mellomkirkelig råd, de tre teologiske fakulteter og 4 representanter for Ungdommens kirkemøte er gitt plass på møtet med tale- og forslagsrett.
Kirkemøtet er opprettet ved lov av 8. juni 1984.