Markblomster markerer mangfoldet
Far var prest. Han hadde et bilde på innsiden av kontordøra som jeg aldri helt har klart å legge fra meg. Det var et bilde hvor Jesus sto ved en bugnende kornåker sammen med en av disiplene sine. De var så alvorlige begge to og Jesus pekte utover kornåkeren som om han sa: «høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden»
Far la nok merke til at jeg stanset og så på bildet. Ofte sa han: «Han trenger mange når kornet skal høstes inn!»
Bildet fylte meg med motstand. Kornåkre som skal høstes minner meg bare om at vi en gang skal dø. Jeg tror Gud hadde vært like glad om vi gikk ut i verden og plukket markblomster til ham. For vel trenger han å se at det ble noe av livet vårt når alt var over. Enda mer takknemlig blir han om vi hjelper hverandre til å legge vekt på det mangfold og den frodighet han har nedlagt i våre forskjellige måter å være menneske på. Høsten er en feiring av hva han har klart å skape. Når vi da får en prekentekst som handler om høsten i Guds rike, så må vi ikke løpe helt frem til avslutningen av skuronna, men bli værende i det fyrverkeri av farger, livsglede og optimisme som denne forsommertiden møter oss med.
Mellom under og oppdrag
Prekenteksten står som en overgang mellom en samling med underberetninger (8, 1 – 9,34) og tydeliggjøringen av hvilket oppdrag disiplene er i ferd med å få. Dette balansepunktet er et spennende utgangspunkt for en preken som beveger seg fra hva Jesus gjorde til hva vi har fått i oppdrag å virkeliggjøre. Prekenen kunne du ha kalt: «Mellom under og oppdrag»
v. 35 kunne vi godt kalle: Kortversjonen av hva Jesu virke besto i
v. 36 er et uttrykk for Jesu forståelse av hvilken situasjon menneskene er kommet i
v. 36: Et tydelig oppdrag – gitt til disiplene som en videreføring av v 35 + 36.
Bakgrunnen for oppdraget
Jeg velger å ikke dra de store perspektivene til hvordan det står skrevet på lignende steder, (dette kan hver enkelt gjøre like bra selv) men jeg forholder meg kun til det som står i denne dagens prekentekst. Jesus beskrives her ut fra hva han faktisk gjorde, og til hvem han faktisk gikk. Det må bli målestokken som også en gang skal holdes opp for oss:
Jesus vandret omkring i alle byene og landsbyene – ikke bare dem hvor han hadde venner fra før. Dette får frem at det implisitt i det oppdraget vi har fått også ligger et element av å våge utryggheten og ikke alltid ha kontroll over hva ting vil føre med seg. Min egen oppfatning: Kirken i vår tid er blitt altfor trygghetssøkende og altfor konservativ. Er det slik hos deg også? Finnes det områder/ arbeidsoppgaver som du ser dere burde gå inn i, så er kanskje muligheten for å være konkret på det i denne søndagens preken.
Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage
Litt av en treklang. Tenk om vi kunne våge å skape en preken som tok alle tre på alvor og våget å tegne med tydelige farger hva kirken på vårt hjemsted har å tilby.
Da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Verset viser til Ezek 34. 2ff , men gir motivasjonen til det oppdrag som er gitt til oss først og fremst gjennom de øyne som så. Når Jesus ser en folkemengde, får han ikke bare plutselig øynene opp for at det står noen der, men han fylles med omsorg og omtanke for dem. Det får ham til å handle. Det skulle også bli vår drivkraft til å gjøre det vi blir bedt om.
Vær bevisst i bruken av personlige pronomen!
Høstarbeid er ikke bare noe som retter seg mot andre. Vi er også av dem som skal samles og gis tilhørighet. La oss derfor forme prekenen denne søndagen slik at det ikke bare gjelder dere og dem, men vi og oss.
Aktuelle salme
De salmer jeg i hvert fall vil ha med meg denne søndagen er
- 661 - Høsten Herre
- 434 - Det er navnet ditt jeg roper