I noen almanakker står prekenteksten oppgitt. I den jeg bruker er det også satt inn en liten overskrift, som for å antyde hva teksten handler om. Siste søndag i september har de brukt overskriften "Jesus krever alt". Det synes jeg er en misvisende tittel. Det høres så strengt ut, som om Jesus krever mer enn han gir.
Teksten forteller om tre personer som alle i hver sin livssituasjon ble utfordret til å følge Jesus. Når jeg finner slike avsnitt prøver jeg å sette inn meg selv i teksten, som for å høre Jesu ord sagt til meg.
Den første er den jeg blir mest opptatt av: Han ser ut til å virkelig å slå seg for brystet og love mer enn han kanskje har grunnlag for og sier: "Jeg vil følge deg hvor du enn går".
Svaret til Jesus kunne ha begynt med et: "Nå må du ikke love mer enn du kan holde". I stedet beskriver han de forutsetninger av enkelhet som var knyttet til å bli med i Jesu følge. "Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på". Det står ikke hva mannen svarte på det. Kanskje han lærte til en annen gang å være mer troverdig i hva han virkelig lovet.
"Å si ja til noe, må alltid innebære at du må si nei til noe annet".
Denne lille setningen brukes i gestaltterapien for å hjelpe folk til å se at våre valg henger sammen med hva vi gir oppmerksomhet til og hva vi må være tydelige på at vi ønsker å legge bak oss. Slik er det også for den som vil høre til i Guds rike. Å si ja til noe, innebærer at du må si nei til noe annet. Om det får være utgangspunktet, kan vi lettere godta overskriften om at Jesus krever alt. Det er retningen som er det viktigste. Skal det bli fremdrift av den vei du velger å gå, må du gå i retning av det du ønsker. Da er tydeligheten i overskriften også til å leve med. For da gjeldet det alt, ikke bare som et mengdemål, men som et retningsmål.