Disse etiske retningslinjene gjelder for alle ansatte i rettssubjektet Den norske kirke. Som ansatte er vi representanter for Den norske kirkes verdier og trosgrunnlag. Våre holdninger og handlinger påvirker folkets tillit til kirken. Vi har alle ansvar for hvordan vi opptrer. Kultur for samtale om etiske spørsmål er nødvendig for å utvikle en god etisk praksis.
Som arbeidstakere i rettssubjektet Den norske kirke har vi et bevisst forhold til:
Vårt møte med mennesker
Ansatte i rettssubjektet Den norske kirke
- møter alle med raushet, respekt og åpenhet
- opptrer med integritet og uten tanke på egen fordel
- respekterer egne og andres grenser
- respekterer både taushetsplikt og avvergeplikt etter gjeldende regler
Profesjonalitet
Ansatte i rettssubjektet Den norske kirke
- opptrer med integritet og ansvarlighet i sin rolle og i henhold til sin kompetanse
- bruker fagkunnskap og faglig skjønn i utøvelsen av arbeidet
- følger gjeldende lover, forskrifter og reglement
- er lojal overfor beslutninger som er truffet i virksomheten
- vurderer sin habilitet i aktuelle saker
- følger nødvendige rutiner for behandling av personopplysninger og ivaretakelse av de registrertes rettigheter
Omdømme
Ansatte i rettssubjektet Den norske kirke
- forvalter kirkens økonomiske verdier forsvarlig
- mottar ikke personlige fordeler eller arv gjennom arbeidet
- opptrer reflektert på sosiale medier
- har et avklart og bevisst forhold til bruk av rusmidler
Kolleger og arbeidsmiljø
Ansatte i rettssubjektet Den norske kirke
- viser raushet, respekt og samarbeidsvilje overfor kolleger
- er engasjert og bidrar til et godt arbeidsmiljø
- motarbeider diskriminering og trakassering, og varsler om kritikkverdige forhold
(Vedtatt av Arbeidsgiverutvalget i Den norske kirke (AGU) 06.03.2019)
Når det gjelder nettvett, er det utarbeidet egne etiske kjøreregler for sosiale medier. Veiledning finner du i et eget dokument under teksten.
------------
Hva betyr "rettssubjektet Den norske kirke" (rDnk)?
At Den norske kirke er et eget rettssubjekt betyr blant annet at den organisatorisk og til dels også rettslig, har fått en identitet ved siden av og adskilt fra statlige og kommunale myndigheter. Fra 1. januar 2017 ble myndighet og arbeidsoppgaver overført fra staten til kirken. Blant annet fikk drøyt 1600 prester og andre kirkelige medarbeidere som ved årsskiftet var statsansatte, kirken som arbeidsgiver. Kirkemøtet vedtok i april 2016 regelendringer som gjør at kirken ble operativ som arbeidsgiver og økonomiforvalter fra 1. januar 2017