Organisasjonsutvikling: – Kirken er på riktig vei

–  Dette er et viktig steg for å sørge for bedre samhandling i kirken, sier Dag Tormod Milje.

Kirkemøtet vedtok lørdag ettermiddag neste steg i organisasjonsutviklingsprosessen til Den norske kirke. Tidligere har dette arbeidet blitt omtalt som arbeid med ny kirkelig organisering.

Milje satt i komiteen som behandlet saken KM 07/24 Organisasjonsutvikling – folkevalde, sokneråd og bispedømeråda. Han var saksordfører for saken i komiteen og i plenum.

– Et viktig steg er at vi nå vil få bekreftet rådsorganenes styringsfunksjon. I tillegg vektlegger kirkemøtet gjennom dette vedtaket at soknerådet kan bli styrket om de får mer administrativ støtte. Det ligger utenfor Kirkemøtet sitt mandat å gi denne støtten, men vi håper at det nå vil bli lettere for soknet å be om dette, forklarer Milje.

Dette er blitt bestemt

Saksordføreren peker på tre hovedpunkter i vedtaket.

–  Soknerådet får mer å si i ansettelser. Prester blir, som andre ansatte, forpliktet på planene til soknerådet. Vi oppmuntrer i tillegg til at menighetsrådene skal samles til et årlig møte for å styrke dialog med fellesrådet. Vi ønsker at det skal være tettere kommunikasjon mellom menighetsrådet og fellesrådet.

Bispedømmerådet har en nøkkelrolle, forklarer Milje:

– Vi tror også at bispedømmerådet spiller en nøkkelrolle i samhandling med fellesråd og sokneråd. Vi vet ikke helt hvordan dette skal gjøres, men vi sender en tydelig bestilling til Kirkerådet om å jobbe videre med dette. Rammen er at rådet skal spille en mer strategisk rolle.

Slik ble vedtaket til

Saken er en oppfølging av tidligere vedtak i Kirkemøtet om kirkelig organisering. I 2022 ba Kirkemøtet om at Kirkerådet skulle fremme saker om å tydeliggjøre ansvaret og styrke rammevilkårene til de valgte styringsorganene og deres ledere, styrking av soknerådet og styrking av bispedømmerådet som strategisk organ.

Bestillingen ble gjentatt i 2023, samtidig som Kirkemøtet bekreftet kirkelige verv som en kirkelig styringstjeneste.

Spørsmål om ansvar og vilkår for folkevalgte er drøftet i utredningen Demokratiets grunnlag og folkevalgtes rolle i Den norske kirke fra 2022.

Dette er vedtaket

1. Trussamfunnet Den norske kyrkja er styrt av demokratiske organ på alle nivå. Dette har både teologiske og historiske årsaker. Kyrkjemøtet bed Kyrkjerådet om å legge fram forslag om ei føresegn i kyrkjeordninga som stadfestar at rådsorgana i kyrkja utgjer ei særleg styringsteneste.
2. Kyrkjemøtet meiner det er viktig at administrativ støtte til råda, og eventuell godtgjering for teneste som rådsmedlem blir vurdert ut frå dei tilgjengelege ressursane på den aktuelle staden. Kyrkjemøtet vil oppfordre til samarbeid om administrativ støtte der det ligg til rette for det.
3. Kyrkjemøtet vil understreke at dei to organa for soknet, soknerådet og kyrkjeleg fellesråd, må ha eit nært samarbeid, med respekt for ulike mandat og roller. Kyrkjeleg fellesråd har ansvar for økonomi og tilsette og fungerer slik som det viktigaste ressursorganet for soknerådet. Både rådsmedlemene og dei tilsette i soknet må få tilstrekkeleg opplæring i oppgåver og roller og korleis råda fungerer som styringsorgan.
4. Kyrkjemøtet vil styrke soknerådets rolle som styringsorgan for soknet og bed Kyrkjerådet om å legge fram forslag om endringar i regelverket slik at:
   1. soknerådet får ei tydeleg rolle i samband med utlysing av og tilsetting i kyrkjelydsretta stillingar
   2. prestar som arbeider i soknet, blir forplikta på dei planane og prioriteringane som soknerådet fastset, på lik line med dei tilsette som har soknet som arbeidsgivar.
   3. sokneråda gjennom ei årleg samling eller på anna vis kan gi retningsgivande signal til kyrkjeleg fellesråd om budsjett og planar for den kyrkjelege verksemda i kommunen.
5. Bispedømerådet har si merksemd på alt som kan gjerast for å vekke og nære det kristelege livet i kyrkjelydane. Kyrkjemøtet vil styrke bispedømerådet som strategisk organ og ressursorgan for soknet. Difor må rolla som eit strategisk mellom- og bindeledd mellom Kyrkjemøtet og lokalkyrkja utviklast. Samråd og andre møtepunkt med organa til soknet bør bli ein sentral del av arbeidsforma. Kyrkjemøtet ber om ei sak om oppgåveportefølja til bispedømerådet. Mandat og oppgåver for bispedømerådet må også bli definert med omsyn til biskopens tilsynsoppgåver.
6. Kyrkjemøtet går inn for at det blir laga felles regler for godtgjering, frikjøp og dekning av tapt arbeidsforteneste for medlemar i bispedømeråda.

Les hele vedtaket og komiteens merknader nederst på siden.