Tid for å snakke om konfirmasjon?

I kirken er vi klare for å ta imot tusenvis av nye konfirmanter, dele opplevelser, utforske tro sammen og feire din konfirmant for den de er! 

Påmelding til kirkelig konfirmasjon skjer direkte til kirken der du bor. 

Men før alt dette, må valget tas. Under videoen kan du derfor lese mer om kirkelig konfirmasjon, og du som er voksen får også en utfordring fra kirken.

 

De beste rådene til deg som er voksen

Du som er voksen skal selvfølgelig ikke ta valget om konfirmasjon, men du kan bidra til at den unge selv tar valget. Derfor er kirkens utfordring til deg: Start samtalen om konfirmasjon.

Kanskje har du en tro som betyr mye for deg, eller at du selv gode minner fra konfirmasjonstid i kirken, og ønsker det samme for en du er glad i? Eller kanskje du selv aldri tenker på tro og kirken? Uansett hvilket utgangspunkt du har – her er noen råd til samtalen. 

Spør direkte

Et godt sted å starte kan være å rett og slett spørre: Har du tenkt på konfirmasjon?

Så enkelt som det. For noen er det naturlig å snakke om dette mange år før, for mange er det kanskje mest naturlig når man begynner på ungdomsskolen. Påmeldingen skjer vanligvis det året man fyller 14 år.

Snakk om hva som betyr noe

Når samtalen om konfirmasjon kommer opp, er det naturlig og fint at betydningsfulle voksne for den unge, peker på hvor de selv kommer fra og hva som betyr noe for dem. 

Å peke på et startpunkt for å stille de store spørsmålene. Et startpunkt for å utforske røttene sine – også religiøst – når man søker sannhet, nye impulser og stiller de eksistensielle spørsmålene. 

I en verden der trygghet og optimisme er mangelvare, er det nå flere unge enn før som søker til kirken og troen. Troen som har båret mennesker og samfunn gjennom kriser og vanskeligheter i tidligere tider. Konfirmasjonstiden i kirken gir et godt sted å starte letingen etter håp og mening.

En slik samtale om de store spørsmålene, blir også bli et godt utgangspunkt for å ta et valg for den som er ung. Og denne samtalen er bare starten. En konfirmantprest forteller:

– Jeg opplever stadig foreldre som forteller meg at samtalen de hadde med ungen etter konfleir, var første gang de hadde en «voksen» samtale sammen, basert på samtaletemaene fra leir. At ungdommen vokste. Det skjedde noe. 

I videoen under får du høre hvordan tidligere konfirmanter reflekterer rundt hva sin egen konfirmasjonstid har betydd for dem.

Fortell at du vil feire den unge

Midt i pubertet og en krevende ungdomstid trenger enhver å vite at man er sett og elsket, både av de man er glad i og av Gud. Den unge fortjener en feiring, og det kan du som voksen sørge for at skjer.

Det skjer noe spesielt på konfirmasjonsdagen. Det bekrefter en konfirmantfar: 

– Jeg skjønner det ikke helt, men gutten vår vokste plutselig fem centimeter den dagen. Han rettet ryggen og ble tryggere på seg selv.

I en podkast fra kirken, peker familiepsykolog Hedvig Montgomery på at feiringen er viktig: – Det eneste jeg synes foreldre skal sørge for, er at det på et eller annet vis blir avholdt en fest, og en markering av «at vi er glade for at du er en del av vår familie».

Mange tenker at selve festen først er etter gudstjenesten, men i Den norske kirke er det vanlig å kalle konfirmasjonsgudstjenesten for festgudstjeneste. Den store festen skjer her! Og venner og familie er velkommen til å delta på feiringen. 

Rommet fylles med lys, musikk, taler og velsignelse og feiring av konfirmantene. En vanlig misoppfatning er at det er konfirmanten som bekrefter dåpen og troen sin. I kirken tror vi derimot at det er Gud som bekrefter konfirmanten.

Man må være døpt for å bli konfirmert, og det er det mange som blir i løpet av konfirmasjonstiden. For i konfirmasjonsgudstjenesten gjentas løftet som ble gitt i dåpen: Gud skal være med deg alle dager. Vi sier konfirmantens navn, og ber Gud om å velsigne og å styrke dem på veien videre i livet. Et fantastisk øyeblikk! 

Les mer om konfirmasjonsgudstjenesten her. 

Ikke helt voksen, men likevel myndig 

Det er viktig at den unge får velge selv, for selv om man ikke er riktig voksen når man er konfirmant, er man er faktisk religiøst myndig. 

Konfirmasjon i Den norske kirke skjer vanligvis det året man fyller 15 år. Dette har blant annet å gjøre med at man blir religiøst myndig i Norge når man fyller 15, og dermed kan velge selv hvilket trossamfunn man vil tilhøre.

Før sa man at man ble voksen når man ble konfirmert, kanskje sier man også det i dag med glimt i øyet. Familiepsykologen Hedvig Montgomery reflekterer over dette i kirke-podkasten Jeg lurer på om konfirmasjon:

– Før dro man kanskje ut på sjøen, men voksen har man aldri vært når man er 15. 

Men det er likevel en viktig fase i livet utdyper hun: – Man trenger å tenke på de store spørsmålene, ikke bare de små. Du trenger å feire at du finnes som et så stort menneske her i verden.

Nettopp det får man gjøre i konfirmasjonstiden i kirken. Det er en tid der konfirmantene kan lære mye nytt og spennende om troen og livet. 

Å dykke ned i de store spørsmålene handler ikke om å bli voksen, mener psykologen, men om å ta ungdomstiden på alvor. 

I konfirmasjonstiden i kirken utforsker man mange temaer, som meningen med livet og døden, tro, håp og kjærlighet, man hører fortellingene om Gud og Jesus, stiller spørsmål om tro og tvil, og lærer om hvordan bidra til en bedre verden.

Psykologen har et tydelig råd til voksne i podkasten: – Om du spør meg om jeg synes at barna, selv så umodne og uferdige som de er, skal få velge selv. Mitt svar er helt ubetinget: ja, det synes jeg de skal!