Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 17. kapittel:
Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. 7 Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. 8 For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg. 9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. 10 Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt herliggjort gjennom dem. 11 Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett.
Slik lyder det hellige evangelium.
Dagens Jesus-ord er del av hva som gjerne kalles «Jesu yppersteprestelige bønn». Vi hører Jesus be for sine disipler og venner, de som har fulgt ham. Videre i evangeliet følger så Jesu lidelseshistorie, påskens hendelser. I dag på 5. søndag i påsketiden, når vi har lagt påskens hendelser vel bak oss, går vi altså ett steg tilbake, og hører Jesus be for sine venner før påskens hendelser, før skjærtorsdag, langfredag og påskedag.
«…de har holdt fast på ditt ord», hører vi Jesus si. Hvor lett er det å holde fast? Bare kapittelet etter hører vi om Peter, lederen i disippelflokken, at han fornekter Jesus. – Jeg vil tro at dere husker Peter? Etter at Jesus var arrestert, ført bort og disiplene flykter, følger Peter og en annen disippel etter Jesus og soldatene på avstand. De blir stående utenfor sammen med andre og varme seg ved bålet, mens Jesus føres frem for det høye råd og for Pilatus. Her ute på gårdsplassen blir Peter kjent igjen og han får spørsmålet om ikke også han var en av Jesu disipler? – Han er redd, og han nekter for å være en av Jesu disipler. Tre ganger fornekter han. Og hanen galer.
«…de har holdt fast på ditt ord», hører vi Jesus si i sin bønn.
Hvor lett er det å holde fast? Holdt Peter fast, holdt Peter fast på Guds ord?
* * * * *
Men hva er så «Guds ord», det som vi kalles til å holde fast ved? I Johannesevangeliet som dagens tekst er hentet fra, så er ikke Guds ord kun å forstå som talte muntlige ord, som vi lett kan tenke, eller læresetninger – ord vi kan si til hverandre, ord som vi kan forstå, ord som tales fra prekestolen. Nei, Guds ord er større og mer… Mange av dere vil kjenne de majestetiske første versene i Johannesevangeliet, den s.k. Johannesprologen:
I begynnelsen var Ordet. / Ordet var hos Gud, /og Ordet var Gud. / Han var i begynnelsen hos Gud. / Alt er blitt til ved ham, /uten ham er ikke noe blitt til. / Det som ble til i ham, var liv, / og livet var menneskenes lys. / Lyset skinner i mørket, / og mørket har ikke overvunnet det.
Så uendelig stort… Så forteller evangeliet hvordan Guds Ord kom til verden, i Jesus, snekkersønnen fra Nasaret. Her står vi i sentrum av det kristne håp, det håp som er kjernen i og som bærer vår kristne tro. At Jesus, og fortellingene om Ham, viser oss hvem Gud er, at Jesus er Guds Ord. – At vi ikke kan skille mellom hva som er Gud og hva som er menneske i møte med Jesus. Men har vi dermed sagt alt hva som er å si om Gud og Guds ord, når vi peker på Jesus? Nei, da misforstår vi, da tenker vi for snevert om både Gud og Guds ord.
Den norske kirke er hva som kalles en evangelisk-luthersk kirke, vår kirke lever i kjølvannet av reformatoren Martin Luther som levde på 1500-tallet i Wittenberg, i Tyskland, og som søkte å fornye kirken. Hør hvordan han tenker om Gud og Guds ord:
«[Gud er] et overnaturlig og uforståelig vesen, som både er helt og fult tilstede i ethvert lite frø, og samtidig tilstede i alt og over alt og utenfor enhver skapning… Ikke noe er så lite at ikke Gud er mindre. Ikke noe er så stort at ikke Gud er større. Ikke noe er så kort, at ikke Gud er kortere. Ikke noe er så langt, at ikke Gud er lengre…». Slik skriver Luther i 1528.
Og 10 år senere, skriver han som følger: «…sol, måne, himmel, jord, Peter, Paulus, jeg, du etc. … vi er alle Guds ord, faktisk er vi bare en enkel stavelse eller en bokstav sammenlignet med hele skapningen».
Gud fyller våre liv og alt som er, selve tilværelsen lar seg ikke tenke uten Gud, uten Guds ord. Gud er makten til å være til i alt det som er til. Og samtidig er det vår kristne håp og vår tro, at det er Jesus som fremfor alt annet viser oss hvem Gud er. – Kristus alene, «Solus Christus», sier den samme Martin Luther. Gud og Guds ord som både uendelig stort og ufattelig, og samtidig som synlig og nær for oss i Jesus og fortellingene om ham.
* * * * *
«…de har holdt fast på ditt ord», hører vi Jesus si. Hvor lett er det å holde fast – holdt Peter fast, holdt Peter fast ved Jesu ord…? Han som sviktet når det gjaldt som mest…? Uansett hvordan vi tenker om og forstår Peters svik og fornektelse av Jesus, så fornekter eller avviser ikke Jesus Peter. Han møter Peter igjen senere i evangeliet, etter fornektelsen, og Peter får bekrefte sitt håp, sin tro, sin kjærlighet. Og Jesus fastholder Peter som lederen over disippelflokken, til tross for fornektelse og svik, og sier til ham: «Fø lammene mine!» og: «Vær gjeter for sauene mine!» – Selv om Peter sviktet Jesus, fornektet Jesus, så fornekter og svikter ikke Jesus Peter…
* * * * *
I dag har dere i dåpsfølget båret lille Oda til den hellige dåp. Tenk stort om hva dere har gjort, den arv og tradisjon dere slik viderefører. For når dere har bragt henne hit til dåp, har dere nettopp holdt fast ved Jesu ord og befaling om at vi skal døpe barna, gi de del i Guds løfte.
For Gud slipper oss ikke – Gud vil ikke slippe Oda, hun har i dåpen fått Guds løfte om nærvær og ivaretakelse, komme hva komme vil. Også når hennes livsreise når sin ende, også over livets grense, vil Gud holde henne fast og ikke slippe henne. Det er løftet hun i dag har fått.
Så skal vi alle i kirken her i Gamle Aker, og alle som tilhører kirken i den store verden, og særlig dere som faddere, holde kjærlighetens, nådens, barmhjertighetens og rettferdighetens lys opp for henne, minne henne om hennes dåp, om det lys Jesus bragte til verden, som skinner i mørket og som mørket ikke kan overvinne. – Slik at hennes og vår alles livsvei, kan preges og være fylt av Guds ord, Guds lys! Så vi kan leve med håp, håp til dagen og håp til morgendagen – for vi er alle kalt til å være lysets barn!
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var, er og være skal, én sann Gud, fra evighet og til evighet.