Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 4. kapittel…
Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. 2 Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. 3 Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» 4 Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut fra Guds munn.» 5 Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren 6 og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om deg. Og: De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.» 7 Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» 8 Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet 9 og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» 10 Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» 11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
Slik lyder det hellige evangelium.
«I can resist everything except temptation» – «Jeg kan motstå alt unntatt fristelser». Jeg vil tro at de fleste av oss kjenner sitatet fra den irske forfatteren Oscar Wilde. Dette litt humoristiske sitatet, beskriver menneskelig svakhet for lystbetonte handlinger eller handlinger som, på noe vis, kan gi meg en vinning. – For til tross for gode forsetter, følger vi jo likevel så lett øyeblikkets lyst om muligheten er der, gjør vi ikke? Til tross for at vi vet at en handling ikke lar seg forsvare, er feil, er gal, så gir vi likevel så lett etter, når vi opplever en mulighet for nytelse eller vinning. Og jo mørkere rommet er, jo færre som ser, jo mer det skjer på avstand fra andres blikk, jo lettere gir vi etter… I kirken knyttes dette karaktertrekk ved det å være menneske, gjerne til begrepet arvesynd.
* * * * *
Ved inngangen til fortellingen om Jesu virke, forteller evangeliene om to hendelser: Det er dåp og fristelse. I dag, på første søndag i fasten, hører vi i mytens form om hvordan Jesus fristes.
Slik Moses fastet uten mat og drikke i 40 dager på Sinaifjellet, før han fikk lovtavlene av Gud, de ti bud, slik faster nå Jesus i 40 dager. Han lar seg ikke friste til å ta til seg mat. Det er den første fristelse. Mens folket den gang levde i forventning om at en usårlig Messias med under og mirakler skulle komme og virkeliggjøre paradiset på jord, så maner Jesus til å stole på Gud, og ikke sette Gud på prøve. Det er den andre fristelse. Og til sist, når Jesus tilbys «alle verdens riker og deres herlighet», mot at han faller ned og tilber djevelen, velger ondskapens vei, så svarer Jesus med å vise til det første bud og sier «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»
Jesus lar seg ikke friste til å bruke makt og velde for egen vinning eller for å fremme sin sak, men velger, i tro og tillit, å overlate liv og død i Guds hender. Det er fortellingen om Menneskesønnen, som viser oss Gud selv i et sårbart menneskes skikkelse.
* * * * *
Men valgte Jesus rett…? Var det kloke valg Jesus gjorde her i møte med fristelsene? Burde Jesus valgt annerledes?
Ja, det er påstanden som fremmes i Fjodor Dostojevskis klassiker Brødrene Karamasov. Påstanden fremmes av selveste Storinkvisitoren. Inkvisisjonen er jo noe de fleste av oss har hørt om, det var kirkelige domstoler opprettet av middelalderkirken fra 1100-tallet av, med viktigste oppgave å etterforske og bekjempe kjetteri, vranglære og trolldom. Ikke sjelden ved bruk av tortur. Inkvisitorene i middelalder var enten oppnevnt av en biskop eller av paven selv. Det gikk om å sikre religiøs enhet i middelalderen og videre i tidlig moderne tid.
I Brødrene Karamasov, forteller én av brødrene en historie om at Jesus en dag kommer tilbake til jorden for å besøke menneskene. Dagen før han kommer, har selveste Storinkvisitoren, kardinalen av Sevilla, brent et hundretall kjetter på bålet. Når Jesus dukker opp, gjenkjennes han snart av folkemengden. Hans milde nærvær og brennende kjærlighet til menneskene, vekker folkets hjerter. Jesus velsigner folket, og folket opplever hans legende kraft. Storinkvisitoren, som har observert Jesu møte med folket, sørger nå straks for å arrestere Jesus og stille ham til rette for sine forbrytelser, med den hensikt at han skal henrettes. – Så stor er kardinalens makt, at ingen i folket våger å motsette seg dette.
Anklagen mot Jesus, relaterer seg nettopp til dagens tekst. At Jesus valgte feil der i ødemarken i møte med djevelen. Han fikk tilbud om brød, om å vise sin makt gjennom spektakulære mirakler, og å utøve sin makt over hele menneskeheten – valg som jo nettopp ville gi mennesker den ubekymrethet og trygghet mennesker søker. Men fremfor slik å gjøre alle mennesker lykkelige – så velger Jesus å tilby mennesker frihet, med alt det ansvar friheten innebærer. Noe mennesker ikke tåler, hevder Storinkvisitoren.
Kirken derimot, sier Storinkvisitoren videre, har rettet opp de feil Jesus gjorde. Kirken tilbyr hva mennesker trenger og etterspør: Mystikk, autoritet og trygghet, og brød. – Fremfor frihet og valg, som Jesus tilbyr. At der Jesus sa nei til djevelens fristelser, har kirken sagt ja. Det er en tankevekkende og fortsatt relevant kritikk av organisert religiøsitet og kristendom som Dostojevski leverte for snart 150 år siden, vel verdt å studere.
* * * * *
«I can resist everything except temptation» – «Jeg kan motstå alt unntatt fristelser». Jo mer vi oppriktig ransaker våre hjerter, tror jeg valget om å svare ja eller nei til djevelens fristelser, er et valg som utfordrer oss alle, et valg som ikke er så enkelt. Samtidig tror jeg de aller fleste av oss «vet» hva som er rett, at det ikke er det det går om. Samme tror jeg også gjelder alle de som er involvert i Jeffrey Epstein-saken, som nå rulles opp. Egen vinning og gevinst, på den ene eller annen måte, får så lett bestemme våre valg, også når vi dypest sett vet at det er galt.
I dag er første søndag i fasten. Fasten er tid for selvransakelse, anger og bot, hvor vi kalles til å prøve våre hjerter. Husk, at alle våre lyster og tilbøyeligheter, alt det vi konsentrerer oss om – om det er egen helse, kropp, økonomi, samliv, anseelse – det er svikefulle guder. Alt av vårt eget som vi knytter vår lyst, vårt håp og vår lit til, de svikter deg så lett. De varer en tid, men bare en begrenset tid. Det er bare én gud som ikke svikter deg, men holder deg fast i liv og død, Jesus Kristus.
I dag, på første søndag i fasten, kalles vi både som enkeltindivid og som fellesskap, som kirke, til å stå imot fristelsene. Jesus valgte ikke feil. I vår sårbarhet og vår svakhet, kalles vi til å følge Jesus på Hans vandring opp til Jerusalem.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var, er og være skal, én sann Gud, fra evighet og til evighet.