Historikk
Vålerengen menighet ble grunnlagt i 1899, etter at Oslo bystyre i 1898 sa ja til å kjøpe Vaalerengen hovedgård som kirketomt. Kirka ble innviet 10. oktober 1902, og ble bygget i iddefjordsgranitt, med kleberstein i alle hjørner, innfatninger, alter, døpefont og prekestol. Arkitekt var Holger Sinding-Larsen.
Opprinnelig hadde kirken freskomalerier utført av Emanuel Vigeland. Hovedmotivene var korsfestelsen og nattverden. Vigeland benyttet også levende modeller, og man fant flere av både lokalfolk og presteansikter i disippelflokken. Til sørveggen laget han i 1915 en glassmaleriserie med 6 bilder fra fortellingen om Den bortkomne sønn. De 4 siste glassmaleriene her ble fullført av Emanuels sønn Per Vigeland 50 år seinere. Orgelet, bygget av firmaet Olsen & Jørgensen, var den gang det nest største i hovedstaden. Kirken hadde også et orgel framme på venstre side, hvor Vigeland malte harpespillende engler rundt.
Kirken ble ødelagt av brann 18. sept. 1979. Brannen var forårsaket av blikkenslagere som skulle reparere taket. Også Vålerenga skole ble antent og skadet. Mange skuelystne var vitne til tragedien denne høstettermiddagen, og det fortelles at klokkene begynte å ringe av seg selv under brannen. Etter brannen stod bare murene igjen av kirken, og alle Vigelands glassmalerier og nesten alt av freskomaleriene var ødelagt. Sangen "Vålerenga kjerke" (Bjølsen Valsemølle / Trond Ingebretsen) ble skrevet til lokalmiljøet som hadde mistet kirken sin, og handler om tilhørighet og folks opplevelser av brannen. Den synges før hver hjemmekamp for Vålerenga fotball og er kjent som hymnen til VIF-klanen. Gjennomgangsstrofen fra sangen, "Med himmel´n sjøl til tak", er også menighetens motto.
Kirken ble gjenoppbygd etter arkitetkt Asbjørn Steins planløsning og innviet på ny 2.desember 1984. Det tidligere koret er delt i tre etasjer med menighetssal og kjøkken, kirkestue, orgelgalleri og kontorer. Selve kirkerommet har galleri over inngangen og forlengelse i menighetssalen, og har samlet 650 sitteplasser, mens det opprinnelig var 900 sitteplasser i kirken. I underetasjen er det speiderlokale.
Jens Boge Berg laget krusifiks i etset metall som henger over alteret. Orgelet med 29 stemmer (Carsten Lund, Danmark, 1986) er plassert godt synlig, på galleriet over alteret. Håkon Bleken med kunstglassmester Annar Milledal laget glassmalerier til begge sidevegger og inngangspartiet i 1986-88. Messing døpefat fra 1902. Frise, "Den gode hyrde", av Emanuel Vigeland deponert av Paulus menighet 1998. Klokkespill med 12 klokker der hver klokke har et eget bibelsitat (Olsen Nauen Klokkestøperi 1985).
Vålerenga kirke er soknekirke for Vålerenga menighet (navnet endret fra Vålerengen i 2017), som ble opprettet 1899 og utskilt fra Gamlebyen. Hører til Domprostiet. (Tekst fra Oslo Byleksikon og menighetens egne kilder.)
Vålerenga kirke er en åpen og raus kirke, som er synlig og til stede i lokalmiljøet og folks liv. Folk i alle aldre og livssituasjoner skal kjenne seg velkommen, og få erfare en «himmel over livet». Kirka har høyt tak og mange rom, som fylles med ulike folk og aktiviteter i både hverdager og merkedager. Her er gudstjenester og gubbelag, åpen kirke og omsømkvelder, musikkøving og Åpent hus, speiderkjeller og samtalerom, kristentrogruppe, babysang, barnekor, ungdomskor, dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd.
