Av Stine Wium Jakobsen
Kirketjener Torunn Djuve tok imot gjestene ved døren, mens organist Beth Elin Byberg satte stemningen ved flygelet. Daglig leder Elin Wood ønsket varmt velkommen før Kjetil startet sin formidling.
«Smilenes by»
Den første delen av foredraget handlet om Gaza slik Kjetil har opplevd området gjennom mange reiser siden 2009. Bildene viste blomster, jordbær, travle gater, strender og mennesker i hverdagslige situasjoner.
Foto: Jon Ingemundsen/Aftenbladet
Kjetil beskrev Gaza som sin «andre hjemby», etter Ålesund, og kalte den «smilenes by». Han fortalte om gjestfriheten han har møtt, blant annet gjennom sin faste drosjesjåfør, som mente det var hans ansvar å passe på Kjetil – derfor var sikkerhetsbeltet uaktuelt, det gikk på stoltheten til sjåføren.
En annen gang rakte en gutt ham en liten mynteplante gjennom bilvinduet. Da Kjetil ga ham verdien av 12 kroner i stedet for 6 som han ba om, ga han Kjetil en ekstra plante. En liten historie som sa mye om menneskene han hadde møtt.
Kjetil viste også bilder av menn rundt bort med vannpiper - de hadde fast kortkveld på tirsdager, kvinner og barn på stranden, og fortalte om at familiene fant på ting sammen i helgene. Samtidig fortalte han om tegn på at livet i Gaza også før krigen var preget av uro. Når mennene satt rundt bordene, la han merke til at mange ristet på den ene foten – også han selv. Den utbredte røykingen var et annet tegn på stress. Trusselen utenfra hadde lenge vært en del av hverdagen.
En kristen historie
En viktig del av foredraget handlet om den kristne minoriteten i Gaza – en liten befolkning med røtter langt tilbake i historien.
Kjetil fortalte om kristne palestinere som har levd og arbeidet i Gaza gjennom generasjoner. Han nevnte blant annet en kristen baker som fortsatt skal ha bakeriet i drift med støtte fra FN-systemet, blant annet i form av mel og drivstoff til generatoren. Han fortalte også om kristne gullsmeder, som et eksempel på mangfoldet og næringslivet som har vært en del av byens historie.
Med en 4D-illustrasjon viste Kjetil også hvordan et gammelt kristent kirkested i Gaza-området skal ha sett ut, der det blant annet var en gammel kirke, et gjestehus for pilegrimer og et basseng til dåp. Stedet har røtter tilbake til 300-tallet og er i dag ruiner.
Etter denne delen fikk publikum en kort pause og tid til å veksle noen ord med sidemannen. Da Kjetil tok plass igjen, endret stemningen seg.
Fra hverdagsliv til krig
Den andre delen handlet om virkeligheten som har preget Gaza siden 7. oktober 2023.
Kjetil fortalte om Hamas’ angrep mot Israel denne dagen, der rundt 1 200 mennesker ble drept, inkludert 37 barn, ifølge UNICEF. Angrepet førte til et dypt sjokk og traume i Israel.
Deretter viste han hvordan krigen har rammet den palestinske befolkningen. UNICEF oppga at minst 21 700 barn var rapportert drept i Gaza per 30. juni 2026.
Tallene ble fulgt av historier om enkeltmennesker: En far som mistet fire barn da en bygning ble truffet, og et spedbarn på seks måneder som ble drept med foreldrene sine.
Det var historier som gjorde det vanskelig å bare sitte og lytte.
«Vi blir her sammen»
Kjetil fortalte også om kristne palestinere som samlet seg i kirkene da krigen kom nær. De hadde fått beskjed om å evakuere, men valgte å bli. Kirken ga dem ikke nødvendigvis beskyttelse mot bombene, men den ga dem et sted å være sammen.
Han beskrev hvordan de kunne kjenne trykket fra eksplosjonene mens bombene falt rundt dem. Det gjorde sterkt inntrykk å høre om mennesker som søkte trygghet i et rom som representerte tro, fellesskap og tilhørighet.
Religiøse og kulturelle steder har vern etter internasjonal humanitærrett. UNESCO hadde per 24. mars 2026 verifisert skade på 164 kultursteder i Gaza siden 7. oktober 2023, hvorav 14 var religiøse steder.
Historien om kirkene ble dermed også en historie om hvordan mennesker søker sammen når alt rundt dem faller fra hverandre.
Når det mest grunnleggende blir mangelvare
Kjetil viste kart over Palestina og Israel, og fortalte om «the yellow line" på Gazastripen. Dette viste altså hvordan Palestinerne stadig blir presset nærmere kysten på et stadig minkende landområde. Han snakket også om mennesker han selv har møtt og fortsatt tenker på: Hvordan går det med dem nå?
Vann, drivstoff og helsehjelp har blitt mangelvarer. Han fortalte om mennesker som må lete etter drivstoff på svartebørsen, og om hvordan prisene stiger når tilgangen på nødvendige varer svikter.
En annen historie handlet om en mann med alvorlige helseproblemer. Først forsvant behandlingstilbudet nord i Gaza, deretter også i sør. Han fikk ikke mulighet til å reise hjem til kone og barn, og døde uten å se dem igjen.
Kjetil stilte spørsmål ved formuleringen om at «krig er verst for kvinner og barn». Eldre og syke mennesker rammes også hardt – særlig de som ikke har mulighet til å flytte seg eller flykte.
Han fortalte om en familie med tre barn med funksjonsnedsettelser og stilte spørsmålet som ble hengende i rommet: Har de kommet seg sørover? Vi fikk ikke svar.
Som en minnestund
Etter hvert fikk kvelden preg av en minnestund. Det var mange historier å ta inn over seg, og flere satt nok med behov for en hånd å holde i.
I denne hagen fant Kjetil fred fra den gang travle omgivelser. Trygt hjemme i Norge fikk han beskjed om at en rakett hadde slått ned kort avstand fra denne, og drept noen og hundre mennesker.
Etter foredraget inviterte Kjetil til samtale. Flere ble igjen for å dele egne erfaringer, blant annet fra reiser til Gaza mange tiår tilbake. De satte særlig pris på bildene fra den første delen – bildene av et Gaza de selv husket.
Kanskje var det nettopp kontrasten som gjorde sterkest inntrykk: jordbær, mynteplanter, travle gater, familier på stranden og mennesker samlet rundt en vannpipe – et Gaza fullt av hverdagsliv, gjestfrihet og smil.
Og så bildene fra Gaza i dag.
«Velkommen til Gaza» ble derfor mer enn tittelen på et bildeforedrag. Det ble en invitasjon til å se menneskene bak overskriftene – både dem som levde vanlige liv før krigen, og dem som nå forsøker å overleve en virkelighet de aldri selv har valgt.
